Onsdag er det norsk kinopremiere på «Miss Peregrine's Home For Peculiar Children», basert på Ransom Riggs internasjonale bestselger med samme navn fra 2011. Boka kom på norsk i 2012 med tittelen «Miss Peregrine og øyas hemmelighet». Filmen har forståelig nok fått 12-årsgrense, full som den er av monster og makabre skapninger, i regi av mannen som har et eget lag med sånt, nemlig Tim Burton («Edward Saksehånd»).
Les anmeldelsen av Tim Burtons «Frankenweenie»
Rammehistorien handler om tenåringen Jake fra Florida, som har et spesielt forhold til bestefaren, som gjennom oppveksten har foret ham med fantastiske historier fra hans opplevelser på et barnehjem i Wales under krigen. Etter bestefarens død drar gutten og hans far til Wales for å gå etter sporene fra bestefarens fortellinger. Faren mest for å se på fugler og overbevise sønnen om at monstrene bestefaren snakket om var fantasi.
Åpningen av filmen oses av Burtons kjærlighet for eventyrlig filmfortelling. Selv om hans faste komponist Danny Elfman ikke er med denne gang, har de beste scenene i «Miss Peregrine's Home For Peculiar Children» en eventyrlig, musikalsk blanding av grotesk, makabert og søtt, med en underliggende hyllest til det å være annerledes. Klassisk Burton, med andre ord.
Fra Jake entrer sin første «loop» og bringes tilbake til 1943, lener filmen seg lett mot klassiske eventyr som «Alice In Wonderland» eller for den saks skyld Guillermo del Toros fantastiske film «Pans Labyrint»(2006). Som sistnevnte lager den et monsterdrama med dypere bunn fra traumatisk krigserfaring. Dessverre er Burtons film ikke i nærheten av å være like gjennomført, med en siste halvdel som blir alt for handlings- og effektpakket til at filmen som helhet kommer godt i mål.
Tim Burtons klo og særpreg kommer best fram i gradvis utrulling av filmens monster og en herlig scene hvor en britisk barnehjemsgutt konstruerer sine egne makabre skapninger og gir dem liv. Filmen er nær ved å drukne når Burton går under vann og skal bygge opp mot actionklimaks med spøkelsesskip og Samuel L. Jackson i sliten skurkerolle.
En rekke kjente skuespillere i større og mindre roller får sjelden anledning til å glitre. Kanskje fordi det er så mye – for mye – som skal med. Ungdommene gjør seg best, sammen med Terence Stamp som bestefaren. «Miss Peregrine's Home For Peculiar Children» er en ujevn, men ganske god eventyrfilm, som bør kunne glede mange i målgruppen. Vi som venter på et modent, makabert storverk av Tim Burton må nok fortsette å vente, men de beste scenene gir en viss tiltro til at «Beetlejuice 2» kan være verdt forsøket.