- Premier League eller Tippeliga?

Den smilende servitøren er raskt på pletten når vi entrer O’Learys i Olav Tryggvasons gate. Den svenske franchise-kjeden, som har spredd seg ut i både Europa og Asia med over 100 restauranter, satser tungt på sport – spesielt fotball – og det kryr av tv-skjermer i lokalet.

Her kan du lese flere restaurantanmeldelser fra Smakspolitiet

Bbq og frityr

Menyen har et visst amerikansk sørstatspreg, der ordene «fritert», «jalapeño» og «bbq-saus» er gjengangere, mens «sesongens råvarer» er fraværende. Vi går for en såkalt «Home Run Combo» til forrett, som består av seks ulike småretter, og får raskt ei kurv popcorn på bordet som ventesnacks. En liten halvtime senere dumper et digert fat, fylt til randen av mat, ned på bordet.

- Men hva har vi fått, undrer anmelderkollega Håvard. Servitøren stakk før vi rakk å spørre, som om hun ikke ville forstyrre oppgjøret Watford – Burnley som går på skjermen.

Det meste er uansett lett gjenkjennelig. Tynne, grillede quesadillas med ost, tomat, løk og jalapeño smaker friskt og passe spennende.

- Sterkt, surt og søtt, og deilig smeltet ost. Greit nok dette, mener Håvard.

«Jalapeño-poppers» – friterte kroketter med cheddar og jalapeño - glir også behagelig ned, med et deilig sting fra jalapeñoen. Verken for lite eller for mye.

-Det er godt vi har en øl i den andre hånden, sier Håvard muntert og tar en slurk av et av de mange fatølene de tilbyr.

Les mer: O' Learys i Trondheim konkurs

Ostebom

En lignende fritert «ostestav», bestående av kun frityrlag og en slags flytende, pregløs gulost, er ikke like vellykket. Det blir for pregløst og fettete for min del.

- Dette var bom. Rett og slett uappetittelig, istemmer Håvard mens han uten hell forsøker å kombinere ostekubben med først salsa, så guacamole.

Bitene med svineribbe er så absolutt på sporet av noe, eneste minus for min del er at bbq-sausen blir hakket for søt. Kyllingvingene er også på den positive siden, selv om den asiatiskinspirerte sausen ikke hadde tatt skade av mer trøkk i smaken.

For å pirke, kunne både ribba og kyllingen vært saftigere, og jeg savner selleristenger eller noe for å friske opp litt, sier Håvard som likevel glupsk spiser opp kjøttet.

Alt i alt en akseptabel start, som gjør oss tørste på mere øl og spente på fortsettelsen. Har O'Learys virkelig fått sving på pubmaten? Det skal vise seg å ikke stemme, når vi kommer til hovedrettene.

Pregløst kjøtt

Jeg går for entrecôte fra grillen, med béarnaise, tomatsalat og maiskolbe. Kjøttstykket er varmebehandlet som bestilt, medium minus, og er mer enn mørt nok. Minuset er at kjøttet smaker så lite. Det er ingen fettmarmorering og lite salt. Maisen smaker knapt mais, mens béarnaisen er det mest positive, med frisk syre og klar estragonsmak – selv om den er forhåndslagd og minner mer om en majones. 289 kroner koster retten.

Håvard er mer heldig med sin fish & chips.

- Grønnkålchipsen på toppen er et godt påfunn! Fisken mangler salt og er litt løs i konsistensen, men er i det minste saftig og frityren er sprø. Samtidig må det sies at denne neppe er panert i dag, den kommer nok rett fra fryseren, og det bærer den preg av. Chipsen er litt tørr, men i hvert fall greit sprø. At de serverer malteddik til fisken er for øvrig et soleklart pluss, sier han.

Pussig nok blir burgeren vi avslutter med det mest skuffende. Det virker som at den har stått på vent på kjøkkenet ei stund, osten på Bolton Celtic BBQ Cheeseburger’n er helt stivnet, og brødet litt sammensunket.

- Merkelig. Burgerkjøttet ser ut og smaker som en karbonade. Den så jeg ikke komme, sier Håvard. Igjen synes jeg bbq-sausen er oversukret. Coleslawen på siden trekker heller ikke opp.

- Delikat, sier Håvard uten at jeg helt skjønner hvor han vil.

- Coleslawen minner veldig om italiensk påleggssalat fra Delikat, fortsetter han mens han rister på hodet.

Best fra start

Dessertene er variable. Jeg prøver den på papiret spennende “Mexican Fried Ice Cream”, panert og fritert vaniljeis, med karamellsaus og krem. Friteringen må ha slått feil, for det søte smulelaget utenpå isen er helt mykt og kaldt. Vaniljeisen i seg selv er helt streit, mens kremen smaker ferdigprodukt fra lavprisbutikken. Håvard prøver pecannøttpai med vaniljeis og karamellsaus.

- Det smaker pecannøtter og det er litt knas i tertebunnen selv om den er understekt. Denne lå nok, i likhet med mye annet i kveld, i fryseren da vi bestilte maten. Kremen kommer fra sprayflaske, slår han fast.

Burnley slår Watford 2-0 på skjermen. En kamp mellom to middelhavsfarere på tabellen, som danker ut det vi har fått på bordet i kvalitet. Hadde vi bare holdt oss til forrettene og nytt noen øl til kampen, hadde dette blitt en helt fin opplevelse. Det får bli neste gang.

Gå dit for å drikke øl og se fotball med noen småretter, det som skjer på skjermen er på et helt annet nivå enn det kjøkkenet presterer fra hovedrett og ut.

Snacksen duger lenge, men hovedrett og dessert kommer vi ikke tilbake for. Stor meny gir enkle løsninger, enkel smak og preg av halvfabrikata.

Koselig og ypperlig for tv-titting, med skjermutsikt fra alle vinkler, popmusikk med behagelig volum i tv-pausene - stedet fordrer selvsagt en viss sportsinteresse.

Nærmere 300 for entrecôte av middels kvalitet og 200 for en karbonadelignende burger er dårlig uttelling for pengene.

Veldig på pletten, behjelpelig og med glimt i øyet, men glemmer å presentere mat.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

Matprisene står ikke i stil med kvaliteten, mener Smakspolitiet. Foto: Vegard Eggen