Du tror det ikke før du ser det, kunne vært slagordet for en dokumentar uten like om amerikansk politikk. «Wiener» har scener som neppe ville vært troverdige i den satiriske komiserien «Veep». Så kan man lure på hva en dokumentar om en amerikansk kongressmann som tapte ordførervalget i New York i 2013 gjør på kino i Norge.

Les også om «Hunden, døden og kjærligheten»

Først og fremst fordi det er en god og oppsiktsvekkende film, men også fordi den har noen forbindelseslinjer til amerikansk politikk og mediesirkus som gjør filmen til interessant apropos til årets amerikanske valgkamp. Kona til hovedperson Anthony Weiner er Huma Abedin, mangeårig rådgiver for og nær venn av Hillary Clinton. Hun jobber sentralt i Clinton-kampanjen og meldte i august, lenge etter at rulletekstene på filmen ble ferdigstilt, at hun er separert fra Weiner.

Filmen utspiller seg i 2013, drøyt to år etter at Weiner ble skandalisert og gikk av som kongressmann, etter han bekreftet at han hadde sendt bilder av sin bulende underbukse til en kvinne på Twitter. Tilgitt av kona skildrer filmen det som skal bli Weiners politiske comeback: Kampen for å bli demokratenes ordførerkandidat i New York.

Sexskandalene til Weiner er behørig dekket av amerikanske medier, med en viss gjennomstrømming til Norge. Det er likevel ikke nettsexen til en begavet politiker i en tilsynelatende perfekt kjernefamilie som gjør «Weiner» til god, interessant og til tider skakende film. Josh Kriegman og Elyse Steinberg lykkes å tegne et burlesk bilde av mediesirkus og politisk sirkus gjennom sammensmeltingen av de to.

Det mest unike med filmen er hva de har klart å fange på kamera. «Hvorfor har du latt meg filme alt dette?» spør regissøren mot slutten av filmen. Det virker som om Anthony Weiner tror at han skal framstå i et oppklarende og bedre lys ved at han blottlegger så mye av spillet og livet i midten av en skandale. Det er neppe mange seere som vil se filmen slik. Det har snarere blitt en film om en manns manglende evne til å se seg selv utenfra.

Filmen får fram dynamikken i fallet og historien gjennom tv-opptak av Weiner som politiker i frenetisk kamp for helsereform. I første del av kampanjen gjør Weiner det godt på meningsmålingene og ser ut til å reise seg fra skandalen som politiker. Fra den nye skandalen slår ned, med kamera som flue på veggen i det hovedpersonen, kone og stab får vite det, får filmen en annen tone og dimensjon.

Det er sjelden dokumentarfilmer med politikere eller kjente personer i lignende grad fanger øyeblikk og scener så beklemmende, så ladet med stille som høylytt desperasjon. Bare måten kamera fanger Weiners kone Huma Abedin i siste halvdel av filmen. Hun sier mindre og mindre, men uttrykker likevel et stort og hjerteskjærende drama, med valgdagen som forpint klimaks.

Som tragikomisk dokumentar om en politisk skandale og sirkuset rundt har filmen også morsomme scener. En liten gutt ber mot slutten av filmen om et bilde sammen med Weiner på gata. «Du er på Wikipedia!», sier gutten opprømt. Nå er han på film også, til skrekk og advarsel.