«Mitt namn er Bjella / e lev godt her / åleine ved Langfjella».

Slik konkluderer hallingdølen Stein Torleif Bjella i «Utover Øvre-Ål», siste sang fra hans nye album «Gode liv» som slippes i dag.

Den tidligere journalisten vært spellemann på heltid siden 2009, da han solodebuterte med «Heidersmenn» etter å ha prøvd seg på bandlivet med kraftpop-trioen Tolv Volt rundt årtusenskiftet. Både oppfølgeren «Vonde visu» (2011) og «Heim for å døy» (2013) ble kåret til årets norske album av Adresseavisens musikkanmeldere.

Liv etter døden

Melankolien og utenforskapet, skildret med svart humor gjennom tragikomiske mannsskjebner fra Distrikts-Norge, har stått sentralt i Bjellas tekstunivers. Kan vi tolke albumtittelen dithen at han er mer tilfreds?

- Nja. Det var uansett vanskelig å toppe tittelen «Heim for å døy». En leserbrevskriver i Hallingdølen mente neste plate i så fall burde hete «Vatning på kyrkjegarden», humrer Bjella, som likevel mener at sangene stort sett er som før – en blanding mellom det gode og det vonde i livet.

- Det tross alt et godt liv de fleste av oss har, om det er aldri så trøblete innimellom. Jeg er godt fornøyd med der jeg bor og de jeg bor med.

Nyforelsket oppussing

Om flere av sangene handler om å slå seg til ro, være tilfreds med det man er og har, forteller sangen «Etableringsfasen er lang» derimot om rastløsheten og om det å fly fra blomst til blomst i entusiastisk serie-etablering. «Det her er karriera mi / det er det einaste e kan / å vera fyrsteelskar ei tid / og seta gamle hus i stand».

- Jeg har observert mye oppussing rundt omkring. Men veldig karikert, så klart, fortelleren hopper fra Jorun til Berit til Kristin og Anna. Jeg hadde aldri klart å rekke over så mange sjøl, altså.

Plateomslaget viser også et bilde der en kvinne står i døra med en baby på armen, mens Bjella sitter på huk og roter i en bag.

- Står jeg på farten til å dra eller kommer jeg hjem? Det bildet rommer mange historier, synes jeg.

Utleveres i dikt

I «Nordnorske kjærleiksdikt» fortelles historien om mannen som opplever at gamlekjæresten blir prisbelønnet poet gjennom å utlevere samlivet deres i forfatterskapet sitt. «På talkshow legg ho ut / om ei vanskeleg tid / e sit her som troll / ho fær sympati». Selv har Bjella tidligere sagt at de fleste tekstene hans er ren diktning.

- Det er likevel umulig å skrive uten å bruke sitt eget liv, men jeg problematiserer dette i sangen, forklarer Bjella. I den siste tidens debatt rundt Vigdis Hjorths siste roman og skillet mellom fiksjon og biografi, velger han på stille seg på sidelinja.

- Tilsvarsretten i romankunsten? Nei, den diskusjonen blir for vanskelig for meg. Men jeg har alltid laget sanger, ubevisst, der jeg skriver om å skrive. Det er viktig ventileringsarbeid, forteller han, og nevner «Utover Øvre-Ål» fra den nye plata, samt «Modningsangst», «Tvangsgutan kompani» og «Visepsykiatri» fra tidligere album som eksempler.

Elektrisk på Otterøya

Bjellas tre første album ble spilt inn i Amper Tone med DumDum Boys' Kjartan Kristiansen som produsent. Denne gangen dro han til Otterøya uten for Namsos for å spille inn albumet i studioet til sin faste bassist Eirik Øien. En annen namsosing, Bård Ingebrigtsen, har produsert albumet, mens ex-Motorpsycho Kenneth Kapstad spiller trommer.

- Bård var med på alle de foregående også, en veldig kunnskapsrik og leken fyr. Så spiller han i progrockband sjøl, og har tatt med seg noen små avant garde-metoder inn i studio. Det du hører av tangent- og synth-krydder på plata er hans verk, forteller Bjella, som også mener plata er mer elektrisk enn forgjengerne og skiller seg mer ut musikalsk enn på tekstsiden.

- I ettertid ser jeg at jeg skriver sanger som jeg alltid har gjort. Jeg observerer det som skjer rundt meg og prøver å speile samtida på min egen måte, sier Bjella, som i starten av november spiller i Steinkjer, Oppdal og Trondheim.

Trønderdominert band

Han har et nesten heltrøndersk band, med Ingebrigtsen, Eirik Øien på bass og ex-Motorpsycho Kenneth Kapstad på trommer – i tillegg til studioringreven Geir Sundstøl på gitar. På turné får han også med seg Amund Maarud. Det er ikke noe musikalsk klabblag, akkurat, som snart legger ut på turné som tar dem til Steinkjer, Oppdal og Trondheim i starten av november.

- De får prøve å pynte på sangene – så godt som råd er, sier Bjella beskjedent.

Himmel eller helvete

Å få reise rundt med gode musikere og folk, å få til samspillet musikalsk og sosialt, er en fin side ved jobben, mener han. Med årene har han har lært seg å sette pris på både skaperfasen og framføringsøyeblikket.

- Å spille konserter kan være himmel eller helvete, det ligger alltid en spenning der – særlig på festivaler. Denne gangen satt imidlertid skrivinga lengre inne – jeg har vært flink gutt i fem år og det var kanskje naturlig at det tok litt mer tid denne gangen.