Knippel-Krog, som levde i Trondheim fra 1864 til sin død på 1920-tallet, var en av byens sanne originaler.

Alle som levde i byen på den tiden visste hvem Knippel-Krog var. Alle kjente likevel neppe historien om den danske baronesse-sønnen, som endte opp som uteligger og som livnærte seg gjennom å spille skillingsviser for skillemynt i Trondheims gater og bakgårder.

Nå har Bård Smith, Bertil Lien og Fritjof Riis donert Knippel-Krogs gamle trekkspill til Rockheim. Både for at det skal bli tatt vare på, men også fordi det gamle mellageret på Brattøra sannsynligvis var et sted Knippel-Krog søkte ly i sine uteligger-perioder.

- Knippel-Krogs historie burde vært filmatisert, sier Smith.

Adelig slekt

En fyldig artikkel fra 1911 i Dagsposten, Trondheims største avis på den tiden, forteller nemlig gatemusikantens utrolig historie – store deler av den verifisert gjennom andre kilder.

Niels Hansen Krog ble født i Ribe i Danmark i 1836. Moren var baronesse, men innledet et forhold til en av tjenerne på godset der hun bodde. Den forbudte kjærligheten førte til at begge ble kastet på dør og baronessen gjort arveløs. Da Krog ble født, var det derfor inn i beskjedne kår. Han ble født halt og med deformert hånd, og faren fikk det for seg at Niels ikke var sønnen hans. Gutten ble kastet på dør da han ble 15, og selv om faren angret seg på dødsleiet og ønsket forsoning, vendte Niels aldri tilbake.

Dagspostens artikkel om Knippel-Krog fra 1911 kan du lese her

Som tradisjonen var i området, forsøkte Krog å livnære seg som knipler (derav tilnavnet), men fant det vanskelig på grunn av sine fysiske skavanker. Han skal også ha reist rundt med et tivoli. Det sies at han først dro til Norge og Kristiansand for å lete etter sin søsters mann som var savnet etter den Andre slesvigske krigen. Han startet der sitt omflakkende musikerliv, som etter hvert tok ham til Trondheim. Her giftet han seg og hadde det etter sigende godt, før kona «blev sindssvag» og innlagt. Det ble starten på en tilværelse i elendighet. «Ofte har jeg rent ud sultet og sogar søgt min Føde i søppelkasserne, og om I vidste hvor dette musikliv byr mig imod», sa Knippel-Krog til Dagsposten i 2011.

Beskyttet av politimesteren

I 1905 ble det innført forbud mot gatemusikanter i Trondheim, angivelig på grunn av mange musikanters aggressive pengeinnkreving. Men byens politimesteren holdt en beskyttende hånd over Knippel-Krog og gjorde et unntak. Han var derfor sannsynligvis den eneste aktive gatemusikanten i byen gjennom en årrekke.

- Knippel-Krog var jo kjent for å være en vennlig mann, sier Smith. Mange hadde sympati med ham og han var populær blant barna:

«Snart er Gaardens samtlige Barneflok, beundrende forsamlet i Halvcirkel rundt om Krog. De holder sig helst paa Afstand. Hans store markerede Træk kan nok indgyde Respekt. De synes, han ser lidt bister ud, hvad imidlertid kun ligger i hans Ydre, for han er tvertom svært glad i Barn, - notabene snille Barn. Til dem har han altid et venligt, spøgefuldt Ord; men der findes her som overalt slemme Barn, der raaber efter ham og er ubehagelige, og det skulde ingen gjøre, for Krog har havt det tungt nok i Livet alligevel, om han ikke skulde spottes paa sine gamle Dage», skrev Dagsposten.

- Alle skavankene og det litt dysfunksjonelle har fått meg til å kalle ham den første trønderrockeren, smiler Bertil Lien – tekstforfatteren som har fått æren for å innføre nettopp begrepet «trønderrock» da han som journalist for Adresseavisen brukte det som en beskrivelse i et intervju med Prudence i 1972.

Omflakkende tilværelse

Instrumentet er blit stilt ut før. Sammen med blant annet Åge Aleksandersens briller, var trekkspillet et av klenodiene som sto utstilt i Norsk Rock Café nederst i Nordre på slutten av 90-tallet. Da stedet gikk konkurs, kjøpte Geir «Smiley» Tosaunet mange av klenodiene fra konkursboet og stilte dem ut i sin restaurant Visevertshuset i Hornemannsveita mellom 2001 og 2008. Trekkspillets historie i årene mellom Knippel-Krogs død på 20-tallet og fram til det dukket opp på Norsk Rock Café, håper de nå å kunne avdekke, bit for bit.

For noen år siden sto nemlig Bård Smith og Bertil Lien utenfor Rockheim og snakket sammen.

- Da ble vi enige om at trekkspillet hørte hjemme her. Senere fant vi ut at Smiley ønsket å selge det, sier Lien og Smith. De tok kontakt med Frithjof Riis, og spurte om han ville være med å finansiere kjøpet av klenodiet.

- Det tok vel et nanosekund før Frithjof sa ja, smiler Lien.

- Det var en veldig lett avgjørelse, sier Riis, som både hadde hørt om Knippel-Krog og trekkspillet hans. Riis samarbeidet også med Smith om «Last Waltz»-konserten til inntekt for Sorgenfri i 2014.

Datidens popmusikk

- Det jo ikke instrumentet i seg selv som er mest interessant, men den utrolige historien, sier Rockheim-direktør Sissel Guttormsen.

- Så har jo gatemusikanten hatt en folkelig, uavbrutt tradisjon fra middelalderen til i dag, og har alltid spilt datidens populærmusikk, utdyper direktøren.

I samarbeid med Ringve Museum skal instrumentet nå granskes og sikres. Allerede i artikkelen fra 1911 beskrives det som «medtat af Aarene, og kanske ikke saa harmonisk længer». Et instrument som i tiår etter tiår var med rundt omkring i Trondheim i all slags vær, vil nå bli behandlet med hvite hansker i klimaregulerte rom.

- Det skal få det godt nå, sier Sissel Guttormsen.

Godt bevart: Frithjof Riis (t.h.) og Bård Smith inspiserer Knippel-Krogs trekkspill sammen med Rockheim-dirktør Sissel Guttormsen, og kan konstatere at instrumentet er i oppsiktsvekkende god stand. Foto: Nils H. Toldnes
Tas godt vare på: Nye tider for Knippel-Krogs trekkspill, som nå blir behandlet med hvite hansker etter en omflakkende tilværelse og bruk i all slags vær. Foto: Nils H. Toldnes