I Per Christiansens jubileumsserie i anledning Adresseavisens 250-årsjubileum kunne vi denne uke lese om Adresseavisens anmeldelse av «Sangen om den røde rubin» etter utgivelsen i 1956. Boka utløste forrige århundres største norske litterære skandale, og ble trukket for retten i 1957. Forfatter og forlag ble tiltalt for publisering av utuktig skrift.

Les også om Agnar Mykles ukjente russeavisartikkel

Ikke før var forfatter og forlag frifunnet av Høyesterett i 1958, før den trondhjemske forfatteren havnet i en ny pikant skandale, til store oppslag i datidens aviser. Denne «andre» Mykle-saken er i motsetning til den første i liten grad omtalt i ettertiden. Det er forståelig. Anders Heger omtaler den litt i biografien «Mykle – Et diktet liv» fra 1999 som «en offentlig komedie. Ikke engang særlig morsom».

På slutten av 1958 og i starten av 1959 brukte Adresseavisen mye plass også på denne Mykle-saken. Det braket løs med følgende overskrift på første side fredag 21. november 1958: «Agnar Mykle fikk ikke motta damebesøk på værelset etter midnatt». Under den sensasjonelle tittelen het det: «Reiser sak mot Stockholms-hotell. Krav om erstatning, bl.a. 2000 kr for «psykisk lidelse».

Historien var som følger: En svensk advokat hadde levert stevning mot Grand Hotell i Stockholm på vegne av Mykle. «Bakgrunnen for stevningen er et intermesso som ble utspilt en kveld i mars i år, da Mykle i selskap med en dame kom inn på hotellet og tok heisen opp til sitt rom. Et par minutter senere ringte portieren og meddelte at det ikke var tillatt å ha damer på rommet. Mykle ble rasende og damen brast i gråt og forlot straks etter hotellet».

Adresseavisen brukte mye plass på denne saken, særlig da den kom opp for retten i januar 1959. Avisen støttet i sin tid på lederplass dommen i den første Mykle-saken i Oslo byrett, hvor boka ble gjort ulovlig og restopplaget inndratt. Høyesteretts frifinnelse ble ikke kommentert på lederplass. Derimot er det mulig å lese en viss skadefryd i oppslag, petiter og humorsaker om Stockholm-skandalen til Mykle.

«Når tilsier sedvanen at damebesøk på hotellrommet er forbudt?» var tittel på toppoppslaget på avisens førsteside etter første dag i retten, 10. januar 1959. Reporteren fortalte om et voldsomt medieoppbud under rettssaken, men meldte også at «Agnar Mykle selv ligger syk på et hotell i Stockholm og kunne ikke være til stede».

Mykles advokat, som formulerte et krav på 2550 svenske kroner i erstatning, sa at: «Mykle mener at om et hotell vil foreskrive særskilte regler, så må det gjennom oppslag eller på annen måte gjøres gjesten kjent med det». Advokaten sa at «Mykle var kommet til Stockholm for å konferere om filmatiseringen av en av sine bøker. Mykle ville overfor filmselskapet foreslå eller til og med sette som vilkår for filmatisering at den damen han samtalte med på sitt rom skulle få en rolle», het det i referatet.

Hotellets advokat påpekte at hotellet hadde egne konferanserom for samtaler av forretningsmessig art. «Det rommet Mykle hadde, var derimot et av de minste, hovedsakelig opptatt av en seng, og det var vel ikke et passende sted å konferere med en dame», fremholdt hotellets advokat, som for sikkerhets skyld het Bergman.

14. januar 1959 hadde Adresseavisen sitt siste førstesideoppslag om saken, under tittelen «Myklesaken i Stockholm ble bilagt!». Der fremgikk det at Agnar Mykle hadde trukket søksmålet. I en erklæring fra forfatteren skrev han: «Etter å ha samrådd meg med min advokat, Hans Gøran Franck, som har orientert meg om sakens rettslige stilling, er jeg blitt klar over de små muligheter jeg har for å vinne prosessen mot Grand Hotell, og derved den prinsipielle klarhet som var det eneste formål med å anlegge saken(..) I stedet vil jeg – så lenge vilkårligheten består – arbeide for å få slått fast et entydig og betryggende forhold mellom et hotell og dets gjester gjennom andre organer og instanser enn domstolene»

Les oså, «Året var 1966, og det var moteshow for 17-åringer på Prinsen»