Muligens oppildnet av suksessen med lanseringen av «Skam» slipper NRK sin nye, historiske komiserie på nett-tv 14. oktober. Først på sen kveldstid fredag 21. oktober får serien premiere på såkalt lineær tv, på NRK 1. Den vil nok bidra til at seertallene til TV2s tidligere fredagstårn «Senkveld» blir enda mer utsatt utover høsten.

Les også anmeldelsen av «Westworld», høstens beste tv-serie

«Vikingane» har fått 12-årsgrense, hvilket er forståelig. Halshogging, bukspretting, urin og avføring går tidvis ned i en lavere enhet enn NRK-underholdning vanligvis spiller skamløst på. Så har da også serien opplagt kultpotensial, der den svinger sverdet et sted mellom HBOs «Game of Thrones», History Channels «Vikings» og Monty Python.

Serieskaperne Jon Iver Helgaker og Jonas Torgersen har både manus og regi på den seks episoder lange serien, som utspiller seg i år 790. Musikken til Johannes Ringen, et formidabelt ensemble og imponerende produksjonskvaliteter i scenografi, kostymer og landskap gjør at «Vikingane» skiller seg fra det meste som er laget av norsk tv-komedie. Den britiske kultserien «Sorte Orm» kan være en slags referanse, selv om den norske vikingmoroa er mer ujevn og lagt til en helt annen epoke.

Mye av humorgrepet ligger i å koble brutale vikinger med vår tids mentalitet og talemåter. På vei hjem fra plyndring og voldtekt snakkes det om «fryktbasert ledelse». Det vises at dyktige skuespillere som Silje Torp. Nils Jørgen Kaalstad, Mariann Saastad Ottesen, Henrik Mestad og Kåre Conradi storkoser seg med den absurde blandingen av historisk spel og vår tids talemåter om terapi, byråkrati, og ledelsesfilosofi.

I motsetning til flere av de største seriesatsingene på NRK i det siste har denne morsomme og gode kvinneroller også. Silje Torp er tøffe Frøya som både plyndrer og voldtar, mens Kåre Conradi som hennes sleipe ektemann tegnes som en kulturinteressert skaphomse. Kristine Ris er vikingkona som er mer opptatt av parmiddag enn plyndring, mens Mariann Saastad Ottesen foreslår ofring av noen treller når kjedsomheten tar henne.

Øystein Martinsen fortjener nasjonalt gjennombrudd for rollen som trellen Kark, som har blitt så vant som rollen som trell at han trives med den. Han er seriens Baldrick («Sorte Orm») både i type og tone. Serien er spekket med referanser til andre serier i lyd og bilde. Den kan bli for grotesk og ujevn til sitt eget beste og det blir interessant om den kommer vilt i mål også. De fire første episodene, som anmeldelsen er basert på, har nok gode og morsomme element til at serien kan anbefales. Det norske skjegget har sjelden kommet morsommere til sin rett på tv.

Les også anmeldelsen av «Nobel», høstens store norske dramaserie