Fredag er det premiere på "Tvillingenes dagbok" på hovedscenen på Trøndelag Teater. Stykket er basert på den ungarsk-sveitsiske forfatteren Agota Kristofs kultklassiker "Le Grand Cahier", og handler om en mor som overlater sine to sønner, et tvillingpar, til moren på landet. Det er krig, og det er ikke trygt for å barna å bo i byen som bombes sønder og sammen. Men tilværelsen blir alt annet enn et varmt bestemorsfang for tvillingene.

I oppløsning

- De blir forlatt av moren sin, og bestemoren hater dem. Hun slår, mishandler dem og forlanger at de jobber knallhardt. Krigen gjør noe med både voksne og barn, grenser og normer de er vant med går i oppløsning, sier skuespillerne Christian Ruud Kallum og Jon Lockert Rohde som spiller tvillingene.

Siden kjærlighet og trygghet er fraværende, går guttene i stedet inn for å takle den grimme hverdagen best mulig. De herder seg selv. De slår hverandre for å skulle tåle smerte bedre. De øver seg på å glemme mamma, øver seg på å se drepte mennesker.

- Ikke bekmørkt

Men trist tematikk til tross, dette er ikke noen bekmørk, fæl forestilling med krigshandlinger på scenen, forsikrer teatersjef Kristian Seltun.

- Scenografien er utrolig vakker og teksten skildrer på flott vis hvordan barn lager strategier i en verden som har gått av hengslene. For å distansere seg fra det vonde, utvikler guttene en tilforlatenhet som skaper komikk, sier Seltun.

- Det er dristig å sette opp et såpass ukjent stykke med krig som bakteppe på hovedscenen?

- Litt dristig er det nok, men vi kan ikke bare sette opp det som er kjent. Dessuten passer hovedscenen til stykket rent kunstnerisk. Vi har med oss en velrenommert tysk scenograf, Katrin Bombe, som står for det visuelle.

Lindgren går bananas

Regissør Maren E. Bjørseth, opprinnelig fra Stjørdal, gleder seg over at teatersjefen satser såpass friskt.

- Det er veldig tøft av Kristian å ikke velge forutsigbare, velkjente kassasuksesser mot jul. Når det er sagt, stykket er ikke bare krig og fordervelse. Det er litt sånn "Astrid Lindgren gone bad". Det handler om barns fantasi og syn på en verden der det meste går i oppløsning, sier Bjørseth.

Hildegunn Eggen spiller rollen som den forbitrede, fule bestemoren som kaller barnebarna for horunger. Når tvillingene ikke vil jobbe, tvinger hun dem til å sove utendørs.

Sviktet

- Men bestemoren er et produkt av omstendighetene. Hun er selv blitt sviktet av datteren og er kommet til bygda som flyktning. Hun er en einstøing og en overlever, og livet har gjort henne hard. Krigen gjør henne ikke mindre barbarisk, den fører til at moral og normer viskes ut, forklarer Eggen.

- Jeg tror nok mange kan kjenne seg igjen i den mekanismen. Er man streng, hard og sint er det ofte et symptom på at man har det vondt, supplerer regissør Bjørseth.

Og selv om hun skaper et lite hyggelig regime for barnebarna sine, oppstår det etter hvert en union mellom gamlingen og guttene.

- Hun gir jo tvillingene mat og imponeres over deres standhaftighet. Omsorgen vises i handling, og ikke i ord. Og innimellom slagene presser kjærligheten seg fram, røper Bjørseth.

Djevelsk bestemor: Hildegunn Eggen (til høyre) har rollen som fattig, ensom bestemor som driver barnabarna knallhardt. - Men det er en grunn til at hun utøver et såpass tøft regime, sier regissør Maren E. Bjørseth. Foto: Nils H.Toldnes