Høstens viktigste og beste Netflix-produksjon er verken tv-serie eller drama, men en 100 minutter lang dokumentarfilm rundt den såkalte slavepraragrafen i den amerikanske grunnloven. Filmen er et rystende apropos til den pågående presidentvalgkampen i USA, men like mye et slags oppspill fra regissør DuVernays forrige kinofilm, «Selma»(2015) om borgerrettskampen til Martin Luther King jr., samt fra Oscar-vinneren «12 Years A Slave»(2013).

«13th» er en sosialpolitisk dokumentar som argumenterer for at det siden slutten på 60-tallet har vært ført en sosial og politisk kamp av amerikanske myndigheter som i påfallende grad har rammet fattige, fargede og i realiteten gjort mange av dem til slavearbeidere. Det 13.grunnlovstillegget som filmens tittel peker på, er fra 1865 og sier at slaveri er forbudt. Det samme er tvangsarbeid, bortsett som straff for en forbrytelse.

Les også «Årets grinefilm fra virkeligheten»

Som dokumentarfilm har «13th» en klar agenda. Den bruker statistikk, enkeltsaker og intervju med forskere til å gi en historieframstilling som går rett inn i diskusjonen om rasisme og politivold mot fargede i USA. Gjennom bilder fra filmens barndom og fram til i dag, tegnes et opprørende bilde av utviklingen innen rettsvesen og fengselsvesen i USA. Etter forbudet mot slaveri ble mangelen på billig arbeidskraft i Sørstatene delvis løst gjennom fengslig av fargede til tvangsarbeid, hever filmen.

Borgerrettskampen på 60-tallet med framvekst av radikale grupper som Black Panther-bevegelsen tegnes som bakteppe og sentralt motiv for det som under president Nixon ble lansert som «Krigen mot narkotika». Filmens tyngdepunkt er utviklingen fra 1970 til i dag, med en eksplosjon i antall amerikanere i fengsel, hvorav en stor andel fargede.

Kilder fra Nixons apparat bekrefter i filmen at muligheten til å fengsle og forfølge toneangivende fargede aktivister var sentralt i «Krigen mot narkotika» som Nixon lanserte og Ronald Reagan trappet opp. Mens det i 1970 satt drøyt 200 000 amerikanere i fengsel er tallet i dag over 2 millioner. Mens USA har ca. 5 prosent av verdens befolkning har landet rundt 25 prosent av alle fengslede, hvorav en stor andel fattige, fargede.

Flere sentrale amerikanske politikere får passet sitt påskrevet i filmen. Mens Nixon og Reagan var sentrale i første fase, framstilles Bill Clinton som den som gjorde vondt verre, ved å sørge for massefengslig på livstid av tredjegangsforbrytere, samt innføring av minstestraffer. Både Bill og Hillary Clinton, samt Donald Trump, skildres som politikere fanget av en slags konkurranse i valgkampgrenen «tough on cime». Det har ført til et fengsels-industrielt kompleks, hvor bedrifter, byer og områder lever av å sette store mengder mennesker i fengsel.

Strengere straffer for fargedes narkotikabruk (crack) enn rike, hvites (kokain), og et rettssystem hvor de nederst på den sosiale stigen i langt større grad styres mot fengsel og tvangsarbeid, tegner et bilde av en sosialpolitisk katastrofe av sjokkerende dimensjoner. «13th» kan sikkert diskuteres, men bør framfor det meste sees.

Les om da Ava DuVernay ble forbigått av Morten Tyldum