«Fabeldyr og hvor de er å finne» er filmatiseringen av Harry Potter-forfatter J.K. Rowlings bok med samme tittel, og utgir seg for å være en av Harry Potters pensumbøker ved trolldomsskolen Galtvort. Handlingen foregår 70 år før Potter leser boken, og tar utgangspunkt i magizoologen og forfatteren Salmander Fisle (Eddie Redmayne) som tar amerikabåten fra England til New York for å dokumentere og hjelpe utrydningstruede fabeldyr.
Ransklassiker fra Trumps Amerika
Trøblet starter allerede etter noen timer på amerikansk jord da et av de magiske vesenene Fisle har i kofferten, rømmer. Byens FBI-lignende magibyrå ser på Fisle som en trussel for magikermiljøet (som lever i hemmelighet blant vanlige mennesker), men vår helt får heldigvis hjelp fra et av byråets degraderte agenter, Tina Goldstein (Katherine Waterston). Ved en tilfeldighet blir også et vanlig menneske, den desillusjonerte fabrikkarbeideren Jakob Kowalski (Dan Fogler), med på den eventyrlige ferden. Samtidig er storbyen angrepet av onde krefter, og magibyråets sjef (Colin Farrell) har neppe helt rent mel i posen.
J.K. Rowling, som også har skrevet filmmanus, har påpekt at «Fabeldyr og hvor de er å finne» slett ikke en Harry Potter-oppfølger, men at fortellingen beveger seg i samme univers. Regissør David Yates har regissert flere Harry Potter-filmene, men både han og Rowling har greid å skape en film som er alt annet enn en slapp spin-off.
Historien løper forfriskende av gårde mellom nye, fortryllende vesener, snurrige roald dahlske detaljer og lakenhvite, barokke skrekkfilm-karakterer som trasker rundt i fattigkvarteret som tikkende bomber. Fjorårets Oscar-vinner Eddie Redmayne er fin i rollen som beskjeden idealist som danser med fabeldyr, og sammen med Katherine Waterston utgjør de et sympatisk filmpar.
1920-tallets New York, der inntoget av økonomisk depresjon, en underverden med mafia og charleston-dansende Josephine Baker-typer, er en utmerket kulisse for trolldoms-action. Mellom linjene kan man lese både miljøvern, terrortrussel og politisk ustabilitet, og filmen frir nesten like mye til voksne som kanskje ikke ble like bergtatt av unge trollmenn med pottesveis og hornbriller den gang Harry Potter gjorde sitt inntog.
Spenningen er nok ikke like sitrende og vesenene like heslige som i Potter-filmene, men «Fabeldyr og hvor de er å finne» er definitivt like underholdende.
Anmeldt av KARI HOVDE