Rockheim var onsdag arena for en konferanse preget av både bekymring og optimisme. De aller siste nyvinningene på mediesektoren ble presentert, og det ble snakket om flere utviklingsmuligheter. Samtidig debatterte konferansedeltakerne mediekrisen.
- Uten statlig støtte vil de etablerte mediehusene gå under, sa Anette Novak, som har ledet den svenske utredningen om medienes rammebetingelser. Hun var en av de sentrale gjestene under NxtMedia-konferansen på Rockheim.
Nye medievaner gjør Adresseavisens kommentator dummere.
NxtMedia kaller seg en næringsklynge for teknologibasert medieinnovasjon. Mye av konferansen dreide seg om den teknologiske medieutviklingen, men én programpost tok også for seg medienes svært vanskelige økonomiske situasjon når en stor del av annonsekronene forsvinner til selskap som Facebook og Google.
Hissig svensk debatt
Utredningen Novak har ledet, har skapt en opphetet debatt i Sverige, blant annet fordi noen mener en sterk statlig mediestøtte er prinsipielt betenkelig. Men Randi Øgrey, administrerende direktør i Mediebedriftenes Landsforening og medlem av det norske Mediemangfoldsutvalget, støttet Novak langt på vei.
35 årsverk forsvinner i Adresseavisen.
- I en overgangsperiode må staten bidra mer, sa Øgrey og ga dermed et signal om hva Mediemangfoldsutvalget kan komme til å foreslå når de legger fram sin utredning 1. mars neste år.
Øgrey mener mediene er nede i en økonomisk bølgedal, men at situasjonen kan endre seg i løpet av tre til fem år og at det er i denne overgangsfasen det er behov for større statlig støtte enn i dag.
Annonseinntektene faller fortsatt i Polaris Media.
Underskudd på informasjon
Utvalget som Novak har ledet i Sverige, foreslår at den statlige mediestøtten øker med 165 millioner kroner i året og at den blir på 732 millioner i 2020. Hun mener dette er nødvendig for at svenske borgere skal få god og nødvendig informasjon.
- 43 prosent av svenskene sier at de opplever et underskudd på informasjon, sa Novak og tilføyde at det er mange hvite flekker i det svenske samfunnet, det vil si områder mediene ikke overvåker.
Øgrey og Hildegunn Amanda Soldal, teknologi- og utviklingsredaktør i Dagbladet som også sitter i Mediemangfoldsutvalget, mener situasjonen er noe annerledes i Norge, siden vi har en sterk lokalpresse som er spredt utover landet. 85 prosent av Norges befolkning bruker en av landets aviser og mediehus hver eneste dag.
Viktig for demokratiet
De mener også det er en positiv utvikling i retning av at flere er villige til å betale for medienes tilbud, samtidig som det er et problem at flere regionaviser på grunn av økonomien er nødt til å snevre inn områdene de dekker.
Anette Novak sa under konferansen at man må holde liv i kvalitetsjournalistikken fordi den er viktig for demokratiet. Utvalget hun har ledet mener derfor at den statlige mediestøtten skal gis ut fra et verdigrunnlag der menneskenes likeverd, demokrati og ytringsfrihet er sentrale elementer.