Voksne nostalgikere kan slutte med maset om «Skomakergata» og «Blåfjell» og benke seg foran en ny, egenprodusert julekalender av NRK som oser av kvalitet i alle ledd. Med tre forfatterblad Hagerup som opphavsmenn og Synne Teksum som regissør og medforfatter er «Snøfall» en julekalender som går utenpå det meste som er laget av norsk barnefilm de siste åra.
I en velregissert og velspilt blanding av fantasy, juleeventyr og mer virkelighetsnært drama, møter vi ni-årige Selma (Siri Skjeggedal) som bor i blokk hos en motvillig og litt streng fostermor, etter at foreldrene døde da hun var tre år gammel.
Les også anmeldelsen «Ganske grei julekos»
Parallelt med historien om vesle Selma og den nye nabogutten, utspiller deler av handlingen seg i Snøfall, hvor Trond Høvik spiller nissen Julius, som nærmer seg 275 år og venter på en ny lærling etter at hans forrige døde under opplæring.
To ulike verdener som møtes, er en velbrukt, men fortsatt effektiv setting for en julekalender. «Snøfall» vinner på solid kombinasjon av spenning, humor og et underliggende sårt alvor. Dessuten fungerer store og små skuespillere imponerende godt, både hver for seg og sammen.
Det vises og høres at «Snøfall» er moderne tv-drama av høy klasse. Vignetten er et mektig nikk til «Game of Thrones», mens Henrik Skrams musikk er lydspor av klassisk, dramatisk format, fint blandet med gode melodier og sanger.
«Snøfall»-verden med julenisse og magi er nostalgisk julemiljø med en stenk av Skomakergata. Det står i effektiv kontrast til Selma og fostermoras hverdag som får en egen stemning gjennom spenstig bruk av arkitektur og rom, som ikke bare løfter miljøskildring, men også typetegning.
Det er dristig og ambisiøst å kombinere humor, spenning og eventyr med noe vanskelig og vondt, slik «Snøfall» prøver på. Håvard Lilleheie er fin som vaktmester, Vidar Magnussen er fornøyelig som sleip bergenser og Trond Høvik er herlig som julenissen Julius. Under eventyret er en historie om ei jente som ønsker seg en familie, ei fostermor som tror hun ikke bør være fostermor og en sønn og en far og en mor som er borte og savnet.
Før premieren har Norsk Fosterhjemsforening gått ut mot «Snøfall» og kritisert serien for framstilling av fosterforeldre og fosterhjem. De burde nok sett mer før de «raser». Denne anmeldelsen er basert på de åtte første episodene. Kjersti Elvik spiller fostermoren Ruth som en tilkneppet, tilsynelatende streng kvinne, som publikum og Selma ganske sikkert vil endre syn på etter som serien ruller.
Veslevoksne Håkon (Even Aakre), Cecilie Moslis frisør og Nils Jørgen Kaalstads Stål er andre herlige typer i en serie som vil glede små som store fram mot jul. NRKs første nye julekalender siden «Julekongen»(2012) har kvaliteter som tyder på en ny juleklassiker, om den holder like godt til julaften.
Les anmeldelsen av «Jul i Flåklypa»
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
