De har begge fundert en del på de store forskjellene mellom Norge og Frankrike når det gjelder festkultur. Og julebord spesielt. Forskjellene er åpenbare. Rare. Pussige. Og nesten uforståelige for dem som kommer hit og gjerne vil bli inkludert i det som for mange nordmenn er blant årets høydepunkter.

- Dersom vi skal ha noe som minner om julebord i Frankrike tar man med de ansatte ut for å spise på en god restaurant. Det handler om å spise godt, og du kan gjerne ta med deg foreldrene dine, eller kjæresten din, sier Raburski som har bodd i Trondheim i to år.

Store forskjeller

- Vi har heller ikke den samme tradisjonen med spesielle matretter som at lutefisk og pinnekjøtt er noe man bare spiser til jul, sier de Stael og tilføyer at de i Frankrike har et sosialt skille mellom ansatte og ledelsen i en bedrift. Hun flyttet til Trondheim for 16 år siden.

- Julebordet er nesten den eneste gangen i året der de ansatte og ledelsen snakker sammen på en jovial måte. I Norge er det mer sånn hele tiden, at folk er på samme nivå, enten man er på jobb eller på fest, sier de Stael

- I Norge er det så formelt med disse julebordene. Da kler man seg veldig fint med dress til mannen og kjole til damene. Og folk synger. Det blir nesten som et show med masse underholdning, taler og rabalder, supplerer Raburski.

Alle tiders julebord: «Alle tiders julebord», teaterkomedien av og med Ivar Nergaard (t.v) og Hans Petter Nilsen ( i midten), er en parodi på norske julebord. Forestillingen har vært spilt i Trondheim annethvert år siden 1998.

Jobbsamling i januar

For det er først i januar det er sesong for lignende sammenkomster i Frankrike. De kaller det jobbsamling, eller en hyggelig middag med jobben. Og de pynter seg heller ikke så mye.

- Vi pynter oss veldig til selve julaften 24. desember, og nyttårsaften er en kjempestor begivenhet i Frankrike. Men i tiden før jul og i romjulen er det ganske stille, sier de Stael.

- I Norge har dere julebord som starter i oktober og folk drar på en rekke festligheter, pynter seg og spiser masse mat frem til jul, legger Raburski til.

 Les mer om julebordsmoten for 2016 her.

Kalkun med nytt tilbehør

- Hva spiser dere på julaften?

- Vi spiser kalkun, og kanskje østers, kamskjell, gåselever og andelever som forrett. Det er veldig annerledes enn her der man enkelte steder i landet spiser lutefisk med lefse, mens andre spiser pinnekjøtt eller ribbe. I Frankrike har vi en mer kreativ tilnærming der vi leter etter nye oppskrifter og måter å tilberede kalkun på. Vi har ikke nøyaktig det samme hvert eneste år, sier de Stael.

- Hva synes dere om norsk julemat?

- Jeg liker alt, både lutefisk, pinnekjøtt og rakfisk. Det er veldig god mat. Men det vi synes er spesielt er at når man er ute på julebord på en restaurant her så spiser alle det samme. Alle spiser lutefisk, for eksempel, sier Raburski og vekker latter hos begge.

«Alle spiser det samme»

- Ja, det er helt utrolig, alle spiser det samme på hele restauranten, tilføyer de Stael humrende.

- Og drikker masse alkohol. I Frankrike er det sånn at folk ikke drikker så mye ved slike sammenkomster. De vil absolutt ikke våkne opp dagen etter og lure på hva i alle verden de var med på i går. Dessuten drikker vi gjerne kostbar vin når vi er ute på en bra restaurant, og da drar man ikke dit for å bli full. Man skal nyte kvelden, men ikke plutselig bli sørpe full, sier Raburski, og de Stael fortsetter.

- Jeg har jo hørt historier fra julebord om at en mann i en høy stilling i kommunen for eksempel plutselig kliner med en nyansatt ung jente som kanskje er 20 år yngre. Alle skillevegger forsvinner på fest i Norge, men i Frankrike er det motsatt. Der er folk veldig joviale på jobben, men når man er i selskap sammen oppfører man seg høflig og ordentlig.

Startet i mellomkrigstiden

Den norske julebordtradisjonen oppstod i mellomkrigstiden, og tok for alvor av på 1930-tallet i etterkant av 1920-tallets nedganstider. Før den tid var det ingen som festet før julaften. Det var mer som i Frankrike, at festingen tilhørte januar, i følge kulturhistoriker Terje Bratberg.

- Julebordene startet i de større byene ved at firmaene hadde juleavslutning for sine ansatte på restauranter og hoteller. Og så har det utartet seg voldsomt. Nå er det sånn at dette er noe de ansatte forventer. Man risikerer trolig opprør ved en arbeidplass i dag hvis man dropper julebordet, forteller Bratberg og tilføyer at det ved storgårdene på 1800-tallet ble for travelt før jul. Januar var måneden for ball og kanefart.

Strammere tider igjen

- Det var jo vanlig på de store gårdene at de gikk rundt med kurver fulle av godsaker til arbeidsfolket før jul. Men festbordene ble dekket første juledag og sto julen ut. I dag er det slik at en fest før jul på arbeidsgivers regning er noe folk flest synes de fortjener. Men det kan også se ut som om bedriftene er i ferd med å stramme noe inn igjen. Fri bar har det vel blitt mindre av, sier Bratberg.

Folk forventer en fest i regi av jobben: - Man risikerer trolig opprør ved en arbeidplass i dag hvis man dropper julebordet, forteller kulturhistoriker Terje Bratberg Foto: Ivar Mølsknes, Adresseavisen