Tittelen på boken viser til hovedpersonen gjennom tre fortrinnelige, dog voldelige spenningsbøker; den svært kortvokste franske kriminalkommissæren, Camille Verhoeven. En mann hvis sorg etter drapet på sin gravide kones i første bok, «Irene», la seg som et tungt, men intenst teppe over bok to, den fenomenale «Alex». Forfatteren har vunnet det som er å vinne av krimpriser, og som heller ikke går av veien for å skrive andre typer romaner, som f.eks om Første verdenskrig i «Vi sees der oppe».

LES OGSÅ VÅR ANMELDELSE AV «ALEX»: Makeløs hevn

I mangelen på kjærlighet og kroppslig nærhet har den smarte, lille mannen med det store hjertet innledet et uoffisielt forhold til den vakre Anne Forestier. Da hun overraskende blir vitne til et væpnet ran utført av maskerte menn, blir hun slått ned, skutt mot og banket og sparket ned på en ytterst brutal måte. Da Camille får høre om hendelsen oppsøker han henne på sykehuset og smugler henne ut for å installere henne i hytta si utenfor Paris. Han holder dette skjult for sine overordnede, fordi han aner at det har vært noen som har lekket informasjon innad, for ranerne er hele tiden tett på sporet av Anne. Men hvorfor, er det noe Camille ikke vet om henne?

Pierre Lemaitre er krimlitteraturens svar på filmens Quentin Tarantino; de har mye til felles. Ranshistorier med blodige utfall, skummel, svart humor, beskrivelsen og fremstillingen av volden som fysisk, rett på kroppen og smertefull. Men samtidig så bort i hampen underholdende. Ambivalensen ovenfor leseren er godt ivaretatt, med både avsky og sitrende spenning. En avansert miks av smarte triks.

Boken har flere synsvinkler og stemmer, i det forfatteren følger tankene til Camille og Anne, men også den sadistiske jeg-fortelleren beskriver sine motiver for sine brutale handlinger, som også skal vise seg å ha forbindelser til drapet på Camilles kone i første bok, «Irene».

Derfor må de leses i rekkefølge, og ikke begi seg ut på den smått idiotiske utgivelsesrekken til forlaget, som ga ut «Alex» først. Bøkene er uansett en sann svir, men ikke for sarte sjeler.

Anmeldt av STEIN ROLL