Teateråret 2016 startet med en kunstnerisk markering av at landets eldste teaterscene, Gamle scene, var 200 år.

I 2017 feirer vi at det i år er 20 år siden Trondheim endelig også fikk en moderne teaterscene.

Det var lenge et problem for Trondheim at Gamle Scene ikke bare var den eldste i kontinuerlig drift i Norge, men også den eneste større scenen i Trondheim. Ensemblet spilte i et museum.

I 1997 ble det moderne teaterhuset Trøndelag Teater innviet av dronning Sonja: Den store moderne hovedscenen, og de to mindre scenene som er bygd rundt Gamle Scene og Theatercaféen. Teoretisk sett kan 1150 publikummere se teater samtidig på fem forskjellige scener. Det har ikke skjedd, vil neppe skje; og kanskje litt oftere enn ønskelig krever store oppsetninger på hovedscenen såpass mye at resten av huset står tomt.

Stem på årets forestilling og årets skuepillere i Utawards på adressa.no

Men hovedinntrykket er at det skjer mye, både av stort og smått på Trøndelag Teater. Og ikke minst: at det skjer mye som er veldig bra.

For et år siden var vi opptatt av det store generasjonsskiftet som var i ferd med å bli gjennomført på teatret, et skifte som innebar mer enn alder. Det er en annen skuespillertype som nå dominerer ensemblet enn de gamle publikumsheltene.

Generasjonsskiftet må sies å ha gått knirkefritt. Visst kan vi savne skuespillerne som forsvant, men koblingen repertoar og skuespillerstab har vært tilnærmet hundre prosent vellykket. Mens 2015 var litt på det jevne, var rekken av kunstneriske seire gjennom året 2016 imponerende.

Denne uka ble nominasjonene for Utawards presentert. Om jeg ikke husker feil, er det første gang at samtlige seks nominerte i Utawards' to teaterkategorier, forestilling og skuespillere, stammer fra oppsetninger på Trøndelag Teater.

«Tvillingenes dagbok», «Begynnelser» og «Doppler» er de nominerte forestillingene. Hadde det vært fire nominasjoner, ville den fjerde blitt Lisa Lies «Det er bedre å kappe det av enn å gå gjennom livet».

Det har vært fine oppsetninger også ved andre teaterscener i Trondheim og Trøndelag. Men i 2016 var ingen i nærheten av djervheten og gjennomføringskraften i Prinsens gate. Råstoff, blant annet ferskvare fra noen av regionens egne fremste fortellere, ble behandlet og formidlet på utsøkt vis av regissører med personlige visjoner, skuespillere med vitalitet og overskudd – og med teatrets profesjonelle soliditet i bunn.

Det er ikke bare de fire oppsetningene heller. Det var friskt med «Bunnlinja», moro med «Karlsson på taket» og «Juleevangeliet», interessant med årets Ibsen-satsing – og «Armod og edelt sinn», som startet teateråret 2016, var en overraskende vital gjenskaping av hvordan teater fremsto på denne scenens første tid på 1800-tallet.

Teaterspråket moderniseres hundreår for hundreår gjennom årets to første oppsetninger på Trøndelag Teater. Nylig avdøde Edward Albees «Hvem er redd for Virginia Woolf» er en av de virkelige klassikere fra det tyvende århundre, mens Linnea Myhres «Evig søndag» tar pulsen på en ung generasjon i dette århundre. Legger en til fjorårets 1800-tallstykke, får vi en fascinerende tidsreise gjennom tre hundreår, om både teaterspråk og kjærlighetens vilkår. Men også en påminnelse om teatrets doble oppgave i å ta vare på det gamle og skape noe nytt.

Repertoaret 2017 viser en fin balansegang mellom det lokale og det internasjonale, mellom underholdning og kunstnerisk fornyelse, mellom klassikere og urpremierer.

Vi blir presentert for nye tanker av Tyra Tønnesen, Linnéa Myhre og Lisa Lie, men også klassikere av Ibsen, Albee og Tennessee Williams, og dramatisering av Dostojevskij av Ole Johan Skjelbred. Vi får rølp og rai i Sherwoodskogen med trøndersk humor og popmusikk, og det klassiske lystspillet «Panikk i kulissene».

Selv om vi ikke får nye storsatsinger ala fjorårets med Erlend Loe og Carl Frode Tiller, ser repertoaret i 2017 lovende ut. Det kan forsterke posisjonen til Trøndelag Teater som landets kanskje djerveste og «unge» institusjonsteater.

Trøndelag Teater er avgjort ikke lenger et museum, men tradisjonen og «sjelen» som ligger i veggene og skråscenen i Gamle Scene er fundamentet og tryggheten nåtidens ensemble kan bygge sin fornyelse på.

Nominert: «Begynnelser» var et samarbeid mellom Carl Frode Tiller, Motorpsycho og De Utvalgte, og ble et av fjorårets teaterhøydepunkt. Det var et flere stykker der Hildegunn Eggen (foran i rødt) utmerket seg. Foto: Ole Ekker
Nominert: «Tvillingenes dagbok» var et av fjorårets høydepunkt, og et av flere stykker der Mari Hauge Einbu markerte seg. Her sammen med Christian Ruud Kallum, Jon Lockert Rohde og Trond-Ove Skrødal Foto: GT Nergaard