Norske filmarbeidere eksporteres som aldri før. Ikke før har Morten Tyldums andre internasjonale film «Passengers» fått norsk og internasjonal premiere, så kommer den første engelskspråklige filmen til André Øvredal. Han fikk stort norsk gjennombrudd med «Trolljegeren» (2010), som også ble en kultfilm internasjonalt.
Les også «Det beste som har skjedd troll på film siden Ivo Caprino»
Fra morsom-grotesk norsk tulledokumentar med Otto Jespersen er det et stykke til britiskprodusert amerikansk skrekk med dyktige Emile Hirsch og Brian Cox. De spiller sønn og far som driver et likhus i kjelleren i en småby i Virginia. I stedet for å dra på kino og ha sex med kjæresten bestemmer sønnen seg for å hjelpe faren med å obdusere en ung, identitetsløs kvinne i forbindelse med et massedrap.
«The Autopsy Of Jane Doe» kommer med rykter om besvimelser i salen fra skrekkfilmfestivaler. Det er ikke en film for sarte sjeler. En skrekkfilm hvor mange av de beste scenene utspilles mens det skjæres i lik, er ikke for alle. For venner av velgjort, utspekulert ekkel skrekkfilm er særlig første del av filmen dyktig og imponerende grøsserarbeid.
I kledelig udefinert tidskoloritt dras filmen godt i gang som en spekulativ, mer sleazy skrekkvariant av TV-serien «Six Feet Under». Stramt og godt, med heftig lydmiks rulles uhyggen ut, med beksvart humor, etter som far og sønn begynner å obdusere den ukjente kvinnen. Hun ser lite skadet ut på utsiden, men skjuler en forferdelig historie på innsiden.
Øvredal og hans team og ensemble imponerer i de første aktene. Bruken av mørk, stormfull kveld og overnaturlig element i historien, gjør at filmen sporer noe av mot klimaks. Som i mange skrekkfilmer holder ikke manus like godt hele veien. I motsetning til mange skrekkfilmer er denne bedre på blod og gørr enn innestengt klaustrofobi med øks.
I motsetning til «Passengers», laget på mange ganger større budsjett, får Øvredals film til en god del av det den prøver på. Den skotske veteranen Brian Cox gjør en av sine bedre filmroller på ei stund. Selv om klimaks og etterspill gjør «The Autopsy Of Jane Doe» til en mindre original og frisk film enn «Trolljegeren», viser Øvredal mye solid sjangerfilmarbeid, i stort som smått.
En av de artige, stemningsmalende detaljene som viser filmskaper med sans for tone og timing, er bruken av Stuart Hamblens countrysviske «Open up your heart» fra 50-tallet. På norsk er den mest kjent med Sputnik og De Syngende Husmødre, som «Lukk opp din hjertedør». Som backing til det blodige, groteske dramaet med patolog på likhuset, låter den muntre sangen som selve lyden av skjebnens ironi.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG
Filmen har norsk kinopremiere 13.januar.