- Åhh, skal bli så herlig å sove lenge! Spise lang hotellfrokost, slappe av, rusle gatelangs og nippe til et glass Aperol spritz på kafé. Se noen kunstutstillinger, sa jeg til en venninne før avreise.

Vi var åtte venninner som skulle til København før jul. Den klassiske storbyferien med venninner. Også kalt dametur. Her skulle det nyyyytes. Slappes av. Gjenvinne besinnelsen etter en «sinnssykt stressende» høst fylt til randen av i-landsproblemer og elleville stresshormoner.

Vi snakker økende hengebryst og en tidsklemme stappet med barnehagelevering, jobb, dødtid på klamme busseter, fiskekakemiddager, klesvask, omgangssyke, matpakkesmøring og de svette bilturene til hytta med slitne småbarn i baksetet. I tillegg følte jeg meg som Nord-Europas mest uinteressante person. Ikke akkurat djerv krigsreporter eller kontroversiell kunstner med halstatovering i Brooklyn.

Men nå skulle altså humøret og væskebalansen tilbake ved hjelp av den gode samtalen, schnaps og lune, danske smørrebrød.

- Helt enig, svarte en venninne.

- Det blir ikke mye shopping, altså. Orker bare ikke det kjøret der. Vi har da alt, utdypet hun.

- Ja, vi har alt. Nå skal livet nyyyytes, svarte jeg.

Men det gikk som det gikk med shoppingglade folk som «har alt». Det blir som å vifte en dobbel Dajm foran en tjukkas som går på ananaskuren på fjerde uka.

Allerede neste morgen hadde to i reisefølget rykket ut for å gjøre unna en haug butikker før resten hadde begynt på frokosten. De var med andre ord foran skjema, og vi ble plutselig sugne på å komme oss ut i felten. Tanken på at de hadde tilbakelagt og raidet fine butikker – som ikke finnes i Trondheim – før oss andre? Fytti grisen, det var et grimt scenario.

Etter en kjapp gange hadde vi imidlertid tatt innpå utbryterne i tet. De to hadde riktignok fått handlet misunnelsesverdige klær og interiørartikler, men resten av gruppa hadde flere ettertraktede godbiter å vise til da hele gjengen segnet om med lavt blodsukker til en sen lunsj.

Alle var temmelig fornøyde med utbyttet, og kunne nyyyte et par flasker med prosecco til den lune Chêvre-salaten.

- Åhh, den jakka der kan du bruke til alt, du kommer aldri til å angre! Selv om den var grisedyr.

Trøstet vi – som «har alt» – hverandre.