Det er befriende å omsider møte en ny norsk spillefilm som prøver på noe annet enn det meste som vises av film på kino, norsk eller internasjonal. Mange vil nok bruke beskrivelsene «liten» og «smal» om Kim Hiorthøys «The Rules For Everything». I så fall bør det legges til at filmen også er luftig og leken, en personlig fortelling om livets store og små spørsmål.
I nyere norsk sammenheng er det nærmeste filmen kommer en slags slektning Eskil Vogts «Blind», mest når det gjelder lekenhet i form. Selve formen og innholdet er helt annerledes enn Hiorthøy, som sampler fra andre filmer og slentrer ut og inn mellom typer og scener i en film som kjennes ganske lett, til å røre i relativt dypt vann.
Les også filmkommentaren «Fra ishavet til Irak»
I sentrum for begivenhetene er den 10-årige jenta Storm, som tidlig i filmen mister sin far. Hun betrakter sin mors snubling videre i livet og prøver selv å finne et slags system i tilværelsen. Gjennom raffinert bruk av en instruksjonsfilm om sjakk og spenstig dialog med Ingmar Bergmans ikoniske dødsdrama «Det syvende seglet» (1957) får filmen en spesiell sorgmunter tone som bærer fint.
Bruken av musikk, foto og referanser spiller godt opp mot det utradisjonelle dramaet som rulles ut. En av filmens fine kvaliteter er at de fleste personene som dukker opp på lerretet har noe å by på og tilfører filmen stemning og stil. Det er godt gjort å samle et så sprikende ensemble i tilforlatelig spillestil. Fra den dyktige britiske skuespilleren Natalie Press («My Summer Of Love») via vesle Tindra Hillestad Pack til Ingrid Olava.
Filmens svakhet er at det kan virke som om den gjør det litt for lett for seg i siste halvdel. I historiene rundt vesle Storm og hennes betraktninger, blir sidesporet rundt selvhjelpsguruen som mora oppsøker filmens minst vellykkede del. Hans plass i filmen og skjebne blir på et vis både for lett og tungt for dramaets oppdrift.
«The Rules For Everything» får likevel til mye av det den prøver på. Den flyter dessuten fint på kresent blikk og øre for detaljer og stemning på bilde og lydsiden. Det gir filmfryd og en form for assosiasjonsrik visuell fortelling som i liten grad er dyrket eller satt pris på i norsk film.
Kim Hiorthøys første spillefilm gir mersmak. Den har sine svakheter, men kvalitetene og særpreget er vel så framtredende. Severdig norsk film er sjelden og prøver sjelden å være rar. «The Rules For Everything» bryter fint og befriende med den tradisjonen.
Filmen har spesialpremiere i Trondheim tirsdag og får kinopremiere fredag 27.januar
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG