– Vi fikk beskjed tirsdag morgen fra hans nærmeste. Han var en eldre mann, men han døde brått og uventet, forteller Karin Sinding. Hun og ektemannen Jan-Lauritz Opstad har kjent Irgens i en årrekke og traff ham sist da han kom på besøk i romjula.

Arkitekten, billedkunstneren og poeten Irgens var født på Strinda i 1935. Han var en markant person i Trondheims bybilde gjennom mange år.

– Hele byen kjente ham, han var en sjelden og tydelig stemme i Trondheim. Mange kommer til å lure på hvor han er blitt av, sier Sinding.

«Mennesket i fokus»

Hun forteller at han hadde mange planer for fremtiden. Paul Irgens skulle gjøre det han elsket – skrive, male og reise.

– Han var utrolig kunnskapsrik, vital og husket det meste. Dessuten var han genuint interessert i absolutt alt her i verden. Han satte seg godt inn i ting, og var en veldig interessant diskusjonspartner. Man snakker så ofte om hvor viktig det er at «man blir sett». Han brydde seg om dem han snakket med, spurte ut fra en genuin interesse, husket dem etterpå og var interessert i hvordan det gikk med dem, sier Sinding.

«Som arkitekt, var det mennesket som sto i fokus for Paul. Han sa at: «Hvis man, mens man tegner, tenker: Gjennom denne gangen skal noen gå, denne døra skal noen åpne, i dette rommet skal et menneske sitte og spise, vil vi se mer medmenneskelighet i husene», skriver Sinding og Opstad i et minneord.

– Kompromissløs kunstnersjel

Han var ferdig utdannet arkitekt fra NTH i 1962. Hele livet arbeidet han med billedkunst, og han skrev også dikt. Han var også en engasjert samfunnsdebattant, som bidro i både aviser og tidsskrifter rundt en rekke tema. «Han var aldri redd for å si sin mening, selv om det ikke alltid var like populært hos alle», skriver Sinding og Opstad i minneordet.

– Han kalte en spade for en spade. Hvis noe var fryktelig dumt var han ikke redd for å si det. Om noe var genialt, var han heller ikke redd for å si det. Han hadde glitrende ideer rundt blant annet byplanlegging, alternative hus og levemåter. Han var en kompromissløs kunstnersjel, som hadde mange ønsker og drømmer. Verden trenger slike folk. Trondheim blir så mye fattigere uten ham. Nå har vi snart ingen personligheter igjen i byen, sier Karin Sinding.

Ærlig og åpen

Journalist og historiker Per Christiansen møtte Irgens mange ganger og beskriver ham som en svært allsidig kulturpersonlighet.

– Han hadde ofte kritiske innspill. Han var ikke en som jattet med og han sa klart ifra når Adressas kulturdekning ikke var på høyden. Men det var konstruktive innspill, og han ga også gode tilbakemeldinger når det var fortjent. Han var en ekte bypatriot, en trondhjemmer i sjel og sinn, sier Christiansen.

Irgens' ærlighet og åpenhet kom også tydelig frem i Adresseavisens intervju med ham etter utstillingsåpningen av «Les mauvaises souvenirs d'Orfée» i januar 2008. Irgens fortalte at utstillingen ble gjort ferdig etter søsterens død sommeren før. Den gjerne kunne sees som et minne om henne, fortalte Irgens, men også som noe mer:

– Denne sorgen knytter seg til det engasjementet jeg i alle år har hatt for hjembyen Trondheim og den mangel på respons jeg har fått på ulike forslag og innspill. Jeg synes det er rart at det har vært sånn. Jeg begriper ikke at jeg er blitt stående så isolert. Men folk klappet i hvert fall etter den talen, som kan tolkes som en viss sympati ..., sa Irgens, som også fortalte om utfordringene med å være så allsidig som han var – som arkitekt, poet og billedkunster.

– Problemet for meg har kanskje vært en for stor spredning på ulike kunstneriske uttrykk, i tillegg til at jeg er arkitekt. På den måten er jeg av mange blitt betraktet som en dilettant og ikke blitt tatt på alvor. Slik har jeg opplevd det her i Norge, mens allsidighet er verdsatt på en helt annen måte i andre land jeg har bodd, fortalte Irgens, som blant annet underviste i mange år i Canada.

Faren døde tidlig

Paul Irgens' far, Roar Irgens, var styrmann i Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab på Grimsbyruten og på Middelhavet i mange år, men døde i 1936. Sønnen Paul var bare fem måneder gammel.

– Vi hadde familie både i Troms og på Vestlandet, så det ble mange turer, også barske reiser vinters tid, fortalte Irgens i et intervju i 2012. Han hadde et nært forhold til Hurtigruten gjennom hele livet.

Irgens bidro med mange leserinnlegg og dikt til blant annet Adresseavisen. Diktet «Vestfronten» sto på trykk 28. august 2004:

Vestfronten

Ettermiddag i Domkirkeparken.

Stille og ettertenksomt.

Grønt flor over våre graver.

Vi vandrer stier i parken,

vet vi selv en gang

skal i jord

og bli minner.

Vestfrontens skulpturer,

en skjerm av minnesmerker.

Vi skal ikke forglemmes

for det vi er nå,

for det vi gjør nå.