Det er ganske snart et år siden Ary, Ariadne Loinsworth, hadde sitt gjennombrudd på Rockheim under Trondheim Calling, i byen hun vokste opp.
I mellomtiden har det vært mye styr rundt henne på diverse bransjefestivaler og hun hadde blant annet en fin opptreden på Pstereofestivalen i sommer. Men vi har ventet på flere utgitte låter, og hun har også vært på søk etter å definere uttrykket sitt, brakt inn forskjellige nye og spennende elementer og musikere.
Ary foran gjennombruddet
Kanskje litt for mange, som delvis har forkludret det direkte uttrykket hennes.
Lørdag kveld var hun tilbake på klubbkonsert i Trondheim; og nå viste hun at hun virkelig er klar til å ta musikken og karrieren et skritt videre. Og det med å gå tilbake til start, til det opprinnelige nakne konseptet, tre på scenen – synth, trommer, vokal. Det er ribbet for staffasje, Ary tar sjansen på at naken, direkte kommunikasjon er nok. Og det er det.
Sulten på helt andre ting enn penger og fame
Arys musikk og uttrykk ligner ganske mye på ganske mange andre, men samtidig ikke – for hun har så sterkt særpreg og en sjeldent smittende tilstedeværelse på scenen.
Hun synger vel så bra som før, behersker alt fra de vareste stemninger til den heftigste dansemusikken. Hun har et klart soul-element i alt hun gjør, samtidig som det er mange andre nyanser der, også noe «opprinnelig» (i mangel på et bedre ord) som er en effektiv kontrast til den digitalt baserte musikken.
Det er ikke noe kunstig over sceneopptredenen heller, hun har naturlig tilstedeværelse og energi som fanger publikums oppmerksomhet. Hun og musikken og publikum er ett.
Det var mye folk på Byscenen, publikum hadde tydelig forventninger, og de gikk entusiastiske hjem – selv om noen kanskje forventet et lengre sett. Men 45–50 minutter er passe dose med klubbmusikk som dette, ikke minst ettersom settet er dominert av låter publikum ikke kjenner.
Arys viktigste samarbeidspartner er synthmann Anders Kjær, som også er hennes produsent. Han har blant annet markert seg fra sitt samarbeid med Emilie Nicolas. Arys store hit «The Sea» (kjent fra TV-serien «Nobel») har da også likhetstrekk med Nicolas melankolske, sofistikerte elektropop.
Ary fra Trondheim bak musikken på NRKs nye krigsdrama
«The Sea» var et naturlig første ekstranummer på konserten, akkurat som hennes andre kjente låt «Higher» var blant de siste i det ordinære settet.
Men vel så herlig var det å høre hennes mer danseorienterte låter drevet frem av trommeslager Kristian Tybakken og ekstra perkusjon fra Kjær. Det var lett å bli fenget av låter som åpningen «Machine», «Let Me In», «Childhood Dreams», «Mother» og «Already There», men samtidig vanskelig å skille dem distinkt fra hverandre når bare to av 12 låter er utgitt.
Nå er tiden overmoden for et album- eller i hvert fall en ep – med Ary, sånn at neste konsertsett får en base av kjente låter.
Konserter dominert av låter publikum ikke har hørt før, får alltid et visst reservert preg. Ary fikk med seg publikum på forsiktig allsang på «Higher». Neste gang hun kommer bør allsangen runge gjennom hele konserten!