- De er jo så unge. Vi er mye eldre enn dem, tror du de tenker på det?
Hege Schøyen er spent. Ingar Helge Gimle trekker på skuldrene, har ikke noe godt svar.
De har spilt for fulle hus på hver eneste forestilling siden turneen startet i januar. Publikum har jublet – anmelderne har vært rause. Aldri lavere enn en femmer.
God gammeldags moro
Dette stykket er solgt til 26 land
Spent i Storstuggu
Nå venter Storstuggu, og tre helt spesielle gjester fra London. De unge britene er de kreative hjernene bak «The Play That Goes Wrong» – eller «Kollaps i kulissene» i Knut Nærums oversettelse.
- De har skrevet stykket og spilt alle rollene selv. Det morsomme er at de har bearbeidet og improvisert seg fram til stadig nye versjoner underveis, forteller Ingar Helge Gimle.
Britene nyter stor respekt og blir spilt i hele Europa.
- Nå venter Broadway og ennå har de ikke fylt 30. Det er utrolig imponerende, sier Gimle.
Det blir derfor ekstra spennende å gå på scenen i kveld, vel vitende om at originalbesetningen følger med fra salen.
- Vi vil jo gjerne at de skal like vår versjon også. Så ja, det gir en ekstra nerve, medgir de rutinerte skuespillerne.
Timing og go'fot
Britene kan ikke norsk, men stykket kan de, og kulissenes kaotiske liv er det samme i begge versjoner, ifølge regissør Kim Haugen.
- Vi følger det samme oppsettet, men teksten er tilpasset norske forhold. I farsen handler det om tempo, timing og presisjon. Man kan ikke hvile for lenge og heller ikke være for kjapp, og ingen kan stjele en scene. Her er skuespillerne avhengige av hverandre og må spille hverandre gode, forklarer han.
Det skal gode skuespillere til for å spille dårlig med overbevisning.
Pubteatret som tar av
«The Play That Goes Wrong» startet som teater i 2. etasje på en sliten pub i London for fire år siden.
Henry Lewis, Jonathan Sayer og Henry Shields bodde sammen i kollektiv i London etter endt utdanning ved London Academy og Music and Dramatic Art. Alle hadde dårlig betalte jobber og slet for å holde det gående. Men de ga seg ikke, og spilte de første forestillingene av krimfarsen for et begrenset publikum.
- Det startet som pubteater nord i London. Siden har vi improvisert og bearbeidet stykket kontinuerlig. Vi som sitter her i dag har spilt i alle rollene, og selve stykket er til nå spilt over 700 ganger i England, forteller Henry Lewis.
Tre stykker på West End
I 2015 fikk de pris for årets beste komedie, og stykket går nå sin seiersgang på et av teatrene i Londons West End, sammen med «The Comedy About a Bank Robbery» og «Peter Pan Goes Wrong».
Dette er tidenes yngste forfattere, og de første som noensinne spiller tre stykker samtidig på West End.
Spilles på flere kontinenter
Kollaps i kulissene spilles i 26 land på flere kontinenter, og trioen har fått med seg noen av dem.
- Siste versjon så jeg i Budapest. Bortsett fra at det ble spilt på ungarsk så det ut som originalen, forteller Shields.
- Jeg holder en knapp på forestillingen i Paris. Den var strammet inn og ble spilt 90 minutter non stop. Den var frisk, morsom og helt annerledes enn noe annet vi har sett så langt. Nå er vi veldig spente på å se hvilke grep det norske ensemblet har gjort.
Latterkuler i Storstuggu
Hege Schøyen som scenearbeider brukte ikke mange sekunder på å sette stemningen for mandagens forestilling. Siden fikk vi syltynn krimhistorie med skrekkelige replikker spilt på største alvor - i latterlig kaos på, ved, utenfor og bak scenen.
- Æ klare itj meir, hikstet en dame på raden foran.
Tar med nye elementer
- Latteren satt der den skulle, men også der vi ikke forventet at den skulle komme. Sammenlignet med den ungarske forestillingen var det lettere å følge språket i den norske versjonen, forteller Lewis, som likte det han så svært godt.
- Dere justerer stadig stykket. Betyr det at elementer fra den norske versjonen blir å se på Broadway?
- Absolutt. Vi så flere morsomme vrier vi kan ta med oss, både fra scenearbeideren (Hege Schøyen) og retrieveren Winstons scene. Han er ikke med hos oss i det hele tatt, og var et artig innslag. (les: hund aktiv på legg)
Etter obligatorisk besøk i Olavsgruva og kortreist lunsj i Kirkegata, avslutter britene Rørosbesøket med kanefart i blåtimen. Og så er det Broadway neste.
- New York i seks måneder blir spennende. Hele familien min kommer på besøk.
Å skrive katastrofale scener har gitt britene et nytt liv, men om de har blitt rike?
- Jeg slipper i alle fall å jobbe i burgersjappa på ei stund, ler Lewis.