Få har så bred erfaring med egne jubileer som Difference. I år har de overgått seg selv.
Bandet har ikke spilt sammen mange ganger siden 45-årsjubileet for fem år siden, men de har garantert møtt hverandre noen ganger før selve storjubileet denne helgen. For her var det ikke spart på mye.
Identisk besetning
Tore Johansen, Snorre Tømmerås, Stein Olsen, Arne Jacobsen, Ivar Gafseth, Erling Mylius og Knut Solem startet Difference i 1967. 11. februar samme år ble de trønderske mestere i popmusikk. På dagen 50 år etter stilte det samme mannskapet på scenen, og spilte «Outside», «Ballad Of A Broken Heart» og flere andre klassikere fra året de startet. Det er ikke mange band i verden som kunne gjort det samme, altså stille med originalbesetningen 50 år etter, og de er heller ikke mange band som har et så hengivent publikum.
Velger å leve livet, ikke kreften
Så ikke bare bakover
Olavshallen var fylt til randen av forventningsfulle venner og fans lørdag kveld, og søndag kveld var det på'n igjen. Bandet hadde to nye låter å by på – den syv minutter lange åpningen «Way Back Then» av Ivar Gafseth, og siste ordinære låt «It's Not All Over Now» av Erling Mylius.
To låter med Difference er også sterkt involvert i Trøndelag Teaters vårmusikal fra Sherwoodskogen
Begge viste at bandet fortsatt både har musikalske muskler og evne til å se både bakover og fremover. Kanskje gjør de alvor av backstagepraten om at det kan bli nye konserter, også før 55-årsjubileet?
Det er grunn til å tro at de vil ha sitt hengivne publikum med seg. For blant alt en kan finne på å si om konserten lørdag kveld, er ikke at det ble overdose av hovedpersonene.
Tvert imot.
Da Henry Jones ble Johansen
Det ble veldig mye annet fint. Dansere fra Trøndertun med «Støveldans» og dessuten adskillig mer moderne rytmer skrudd sammen av Henrik Selnes. Skaun storband, en strykekvartett fra TrondheimSolistene, en jazzgruppe fra konservatoriet, Duoen Tu, med Erlings datter Erle Mylius, Stage Dolls. Alle tolket mer eller mindre kjente Difference-låter på oppfinnsomt og personlig vis. Et ekstra kryss i margen for kor-trioen Åshild Mundal, Ranveig Seljemark og Hilde Nordbakken som hadde arrangert og sammen med strykekvartetten fremførte «Henry Jones», for anledningen omdøpt til «Johansen» – en Difference-låt som aldri har vært fremført live før.
Det starter med Rai Rai og ender med Voi Voi
Besøk av De Nattergale
En konsert i konserten var markeringen av 25-årsjubileet til The Travellin' Strawberries, med et sideshow der Johansen, Mylius og Gafseth fremførte to Beatles-låter, ble intervjuet av Hallbjørn Rønning – og møtte De Nattergale; det danske trekløveret som sto bak originalen av «The Julekalender» Viggo Sommer, Uffe R. Madsen og Carsten Knudsen har aldri opptrådt i Norge før, nå gjorde de en versjon av «It's Hard To Be A Nissemann» sammen med sine norske «slektninger», og de to trioene sammenlignet variasjoner av legendariske Julekalender-uttrykk.
Noen satt på feil side
En morsom seanse for de fleste, bortsett fra dem som satt på «feil»side av salen og dermed ikke så noe av dette som foregikk på siden av scenen.
Små menn med store hjerter
Som de fleste med litt kjennskap til Difference vet har vokalist Tore Johannesen en tendens til å henfalle til tomprat fra scenen. Lørdag kveld var han ilagt prateforbud, konferansier Kjell Dagfin Øyås skulle stå for praten. Men Johansen klarte selvsagt ikke å holde seg i skinnet, og resultatet ble at publikum fikk to skravlebøtter i stedet for to.
Men det var flere årsaker til at tidsskjemaet sprakk med tre kvarter lørdag kveld. Sannsynligvis ble det strammet inn søndag.
Men slutten var stram og majestetisk nok. Med obligatoriske «Tree Of Love» som ekstranummer kom høytidsstemningen til Olavshallen. Publikum fikk det de hadde kommet for.
På neste rundddag (51-årsjubileet) blir nok færre gjester og mer Difference.