Hvis du ikke har hørt om eller har særlig tro på den rumenske filmbølgen, er «Den Store Prøven» en utsøkt introduksjon til en av de beste filmskaperne fra et av de beste filmlandene i Europa de siste 15 åra.

I tillegg til at «Den Store Prøven» ganske sikkert er en av de beste filmene som får premiere på norsk kino i 2017, er den slående aktuell. De siste ukene har store folkemengder i Romania tatt til gatene i demonstrasjoner mot regjeringens forslag om å avkriminalisere enkelte typer korrupsjon. Bedre dramatisk og filmatisk drama om hverdagslig, velment korrupsjon enn denne filmen, skal godt gjøres.

Med sin fjerde spillefilm viser 48-årige Cristian Mungiu at han bare blir bedre og bedre, 10 år etter at han fikk det store internasjonale gjennombruddet med Gullpalmen i Cannes for abortdramaet «4 måneder, 3 uker og 2 dager» (2007).

«Den Store Prøven» fikk regiprisen i Cannes i fjor. Det hadde ikke vært noe å si om også den hadde fått Gullpalmen. Dette er nemlig filmfortelling av ypperste klasse, et moralsk drama om makt, korrupsjon og løgn, til beskt bilde på det rumenske samfunnet av i dag.

Som mye stor kunst vinner «Den Store Prøven» på at mange av de tvilsomme gjerningene og menneskene bak dem skildres med de beste intensjoner. Hovedpersonen er en lege med rykte som hederlig, i storbyen Cluj. Vi skjønner at noen vil ham vondt, siden filmen innledes med at han får en stein gjennom ruta.

Datteren hans nærmer seg avgangseksamen. Hun har fått stipent til Oxford og England, forutsatt at hun gjør det godt til eksamen. Faren ønsker datteren skal få muligheten til å slippe unna Romania. Da hun rett før eksamen utsettes for voldtektsforsøk, lar han seg derfor friste til å utnytte bekjentskaper for å sikre datteren gode nok karakterer.

Besk humor, gode miljøskildringer, herlig typetegning og en historie som skrus så godt til at den sitter i lenge etterpå. Det gjør «Den Store Prøven» til en fascinerende studie av hvordan et nettverk av forventede vennetjenester kan bli en klamp om foten.

Bare ta bildene. Påfallende mange norske spillefilmer, som for eksempel ukens «Trio - Jakten på Olavsskrinet» tråkker rent visuelt over mot turistreklamen. I «Den Store Prøven» bygger hvert bilde, hver miljøskildring opp mot filmens tema, stemning og tone. Det gir ingen trang til å dra til Cluj på ferie, for å si det sånn.

Om filmen er besk og tragikomisk, er den ikke uten håp. I så fall representert ved ungdommen, ikke generasjonene som kastet Ceausescu, men ikke korrupsjonen.

Flere av Romanias beste filmskuespillere er med på å løfte «Den Store Prøven». Vlad Ivanov gjør en herlig birolle i «Min Pappa Toni Erdmann» også. Han var abortlege i «4 måneder, 3 uker og 2 dager». Her gir han herlig ansikt til politisjefen som får vår mann til å bevege seg ut i hengemyra. Til helstøpt, relevant filmkunst.

Filmen har kinopremiere fredag 17.februar

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av Oscar-nominerte «Jackie» som også har premiere i helga