Pompøs musikkmatematikk

Dream Theater leverer godt samspill, men uten følelser og egenart.

Bombastisk: Musikken ligner den du finner i en Ringenes Herre film, men Gandalf eller Legolas er ikke å se i Trondheims storstue denne mandagen.  Foto: Kristin Slotterøy

En tom scene i Olavshallen. Det er bekmørkt, og surret fra de svartkledde publikummerne dør sakte ut. Det høres kraftige og taktfaste trommeslag fra de overdimensjonerte høyttalerne. BAM, BAM, BAM. Nå blir også en synth tatt i bruk, men fortsatt er det ingen å se på scenen. Musikken ligner den du finner i en Ringenes Herre film, men Gandalf eller Legolas er ikke i Trondheims storstue denne mandagen. Og hvor er orkene og den slemme trollmann Saruman? Plutselig trer fire skikkelser ut av det svarte mørket. Lyskasterne slås på, publikum brøler og klapper, mens de fire mennene gjør sin entre.