Filmskaperen vil løfte en debatt om hvordan barna våre har det i barndommen sin, på skole og i barnehagen.
Margreth Olins nye film «Barndom» har premiere fredag 3. mars.
Hun er godt i gang med en fire ukers turné i hele landet hvor hun møter barnehagelærere, lærere, helsepersonell og andre som er engasjert i barns liv. Tirsdag møtte hun 433 av dem, i regi av Utdanningsforbundet, i den fullstappede Liv Ullmann-salen ved Nova Kino i Trondheim.
Vinduet inn til barns verden
Filmen berører og den beskriver barnets hverdag i barnehagen igjennom observasjon av hva de faktisk sier og gjør.
- Jeg har ikke stilt dem ett spørsmål underveis. Jeg bare observerer og lytter til det barna kommer med. Det er et vindu inn til barns magiske verden, sier Margreth Olin, som har dokumentert hvordan barna i Aurora Steinerbarnehage på Nesodden leker og lærer.
- Hva blir politikernes svar på dette? Skal vi gjøre mer av det som ikke fungerer, spør Olin.
LES ANMELDELSE: Barndommen nå til dags
Lek er læring
I fjor kom stortinget med barnehagemeldingen «Tid til lek og læring». Pedagoger og fagfolk kritiserte sterkt Kunnskapsdepartementet i kjølvannet. De mente barn ikke har nok tid til lek og at strengere rammeplaner med ferdighets- og faglige mål ikke har noen hensikt i barnehagen. I år jobber Kunnskapsdepartementet med et verdidokument som skal reformere skolens læreplan. Her forventes også debatt.
- Lek er læring. Det må være mer plass til leken. Den utvikler barnas grovmotorikk og sanser. I leken bearbeider barna inntrykk og erfaringer. Det er under lek barn kan uttrykke seg fritt og vise seg frem. Leken er barnets arbeid og den leken barnet initierer selv er uendelig rik, sier Margreth Olin.
Hun vil løfte frem barns stemmer, vise frem den frie leken og betydningen av den. Gjennom det barnet selv har i seg, vil filmskaperen sette deres verden på dagsorden.
- Det er vi voksne som på vegne av barna skal sy sammen et rammeverk som barna skal leve og lære under. Da må vi se dem og respektere det de kommer med.
Prestasjonskravet øker
Elevundersøkelsen, Ungdata og mange ulike forskere viser til det økende prestasjonspresset barn- og unge opplever i sin hverdag. Kravene fører til psykiske belastninger. Barne- og ungdomspsykiatrien rapporterer om økt tilfang av barn som strever og antall innleggelser stiger.
- Det er et misforhold mellom det vi krever at barna skal tilegne seg av ytre kunnskap, kravene til hva de skal lære og hvordan, og tid og rom vi gir til det som kommer fra barna selv. Dette misforholdet ser ut til å sprike mer og mer. Derfor trenger vi en debatt og vi trenger kanskje endringer, sier Olin, som håper endringer i større grad vil skje på barns premisser.
Hva er tidlig innsats?
Da seksårsreformen kom for 20 år siden, ble norsk skole introdusert for begrepet «tidlig innsats». Denne innsatsen skulle ta vare på de minste og hjelpe dem i introduksjonen til skole.
- I filmen er det seksåringene jeg følger tettest. Denne gruppen har sitt siste år i steinerbarnehagen før de flytter over i andreklasse på skolen. Jeg kaller det kongeåret. De er størst i barnehagen, blir beundret, sett opp til, de beholder tråden i leken og er på et sted hvor selvtilliten og selvfølelsen får blomstre. Og: De trenger fortsatt fanget. I norsk skole tar vi fra dem dette kongeåret og de blir minst. Seksåringen har et stort behov for å bevege seg mye. Mange strever med seg selv for å sitte stille i klasserommet. Det er ikke rart at skolen strever med disse elevene på småtrinnet, når vi har det for travelt med at barna skal vokse opp, sier Margreth Olin.
Hun er forberedt på at både pedagoger og andre kan ha innvendinger til filmen. Både når det gjelder det de selv opplever av tid og når det gjelder den reelle kapasiteten de har i store grupper med elever.
- Filmen kan åpne for refleksjon rundt barnets perspektiv og behov. Så er det slik at man i barnehagen og på skolen evaluerer, planlegger og snakker sammen. Jeg håper filmen kan inspirere.
