- Farger er med på å gi stedsidentitet, som er en viktig del av byens kulturelle kapital, sier Kine Angelo.

- Det ville vært tragisk for Trondheim som kulturby hvis den ender opp med å bli grå, hvit og trist, legger hun til.

I samarbeid med byantikvaren og byplankontoret i Trondheim har Angelo de siste par årene jobbet med kartlegge Trondheims fargepalett. Arbeidet skal resultere i en fargeveileder som skal hjelpe folk å velge riktig farge på husene sine – og forhåpentligvis stoppe tendensen at stadig flere velger grått eller hvitt.

- Det er ikke noe galt med hvite og grå hus, men det blir fort ensformig. Vi trenger variasjon, og da trenger man kunnskap om hvordan man skaper god fargesammensetning. Vi vil gjøre det litt mindre skummelt, sier Angelo, som er universitetslektor ved Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU.

Okergult, rødt og grønt

Sammen med Alex Booker, professor ved samme institutt, møter vi Angelo i Mellomila, et av de sentrumsnære områdene der den opprinnelige trondheimspaletten er godt bevart.

- Okergult, rødt og grønt har vært de tradisjonelle trondheimsfargene. Det har å gjøre med hvilke mineraler og pigmenter som har vært tilgjengelige. De fleste husene her har nyanser av disse fargene, med middels fargesterkhet, forklarer Angelo.

- Trondheim har omtrent like mange jugendhus som Ålesund, noen av disse finner vi rundt Ila. Men også murhus og industribygg. Det har påvirkning på de nye byggene som settes opp. Farger er arkitektonisk aktiverende, påpeker Booker.

Vi starter ved den gamle spikerfabrikken, som i dag huser Atelier Ilsvika og Norsk Fotofagskole, og beveger oss ned langs Mellomila mens de to doserer.

- Vær raus med naboen

I Trondheim har det vært vanlig med en tredeling av fargene på vegg, karm og vindu, sier Angelo. Velger man bare én farge, mister man mye av detaljeringen og bygningen oppleves som forflatet og uttrykksløs.

Vi stopper utenfor Mellomila 30, et hus som opprinnelig var gult, men som ganske nylig ble malt blått for å differensiere det fra den gule dropsfabrikken bak.

- Det har vært foreslått å male dropsfabrikken hvit eller grå. Det ville vært synd for området. Heldigvis har beboerne engasjert seg og ønsker en annen farge, sier Angelo, som tror fargevalg handler mye om hva miljøet trenger.

- Jeg tror mange ser huset sitt som et objekt og ikke er særlig raus med naboen. Fargen på huset ditt kan gjøre huset ved siden av mer skittent eller glorete. De gode byrommene er de stedene der man har en god variasjon. Det gir trivsel, sier hun.

Byåsen blir grå

Booker og Angelo mener vi har vært heldige i Trondheim som har hatt regulering av fargevalg i og rundt sentrum. Cirka 10 prosent av bebyggelsen ligger under Trondheim kommunes aktsomhetskart for kulturminner.

Likevel er det en tydelig tendens at mange hus har gått fra kulørt farge til grå og hvit de siste årene, sier Booker og peker opp mot Byåsen.

- Det var mange flere fargesterke hus på Byåsen bare få år tilbake, nå er det mye hvitt og lyst grått. Det skjer så gradvis at du ikke legger merke til det før det bikker over – og da blir det vanskelig å få inn fargene igjen, sier han.

Vi beveger oss videre gjennom Ila, forbi den gamle skolestua, mens de to peker på gode og mindre gode fargeløsninger.

Som et nytt treetasjes nybygg i betong som ikke har så verst materiale, men der mangelen på farger skiller det fra resten av kvartalet. Og en litt eldre og ikke særlig pen bygård med fargekvaliteter som oppleves som mer stedsriktig enn det nye bygget.

Farger gir identitet

Mens vi i gamle dager hadde malere som kjente fargene og værforholdene, er det nå opp til hver enkelt når vi skal male huset.

- Vi ønsker at fargeveilederen skal være et praktisk redskap som også fagfolk kan bruke. Vi vil informere og oppfordre folk til å se seg rundt, og hjelpe dem til å få den fargen de ønsker, sier Angelo.

- Det er bare tull at folk ikke vil ha farger og at det skal være fordyrende. Det handler heller om mangel på kunnskap og redsel for å gjøre feil. Også arkitektene og utbyggerne kan ha nytte av denne, sier Booker.

- Farger gir byen identitet. Ikke minst handler det om byutvikling – hvordan vi vil at Trondheim skal se ut i fremtiden. Vi vil gi folk muligheten til å være stolte av byen sin, sier Kine Angelo.

- Grått gjør det mørkere, du kan få hodepine og føle deg trøtt. Det går utover atmosfæren og gjør det tristere rundt oss

- Mer levende og varm

- Vi får spørsmål fra mange som lurer på fargesetting, spesielt i den gamle trehusbebyggelsen. Siden 80-tallet har vi jobbet aktivt med dette, blant annet for å få fargesatt Munkegata som var litt brun. Vi ønsker å bruke fargene som et virkemiddel for å rehabilitere og få frem arkitekturen, sier byantikvar Mette Bye som har vært en viktig bidragsyter i prosjektet med å få laget en fargeveileder.

Hun mener Trondheim nå er inne i en hvit og grå fase. Det preger også den litt eldre bebyggelsen, og det er trist, synes hun.

- Bergen ble hvit på 1850-tallet og har mye liggende panel. I Trondheim har vi stående panel i flere farger. Vi har mye grått vær her, og fargene bidrar til å gjøre byen levende og varm, sier Bye.

I og rundt sentrum stilles det visse krav når en skal male huset sitt. Endrer man fargen på huset i verneområder, er det en fasadeendring og derfor noe som må avklares med byantikvaren.

- Vi bruker å gi to råd: Først hva som passer historisk til bygget. Deretter hvordan det passer inn i husrekka. Gamle trehus bør males med linoljemaling. Det gir en helt annen overflate som blir historisk riktig. Det er god teknisk maling som puster og slipper ut fukt.

Krangler om farger

Bye har ikke opplevd sanksjoner så langt, men hun kjenner til at det har vært krangling om fargevalg.

- Det finnes en generell bestemmelse i plan- og bygningsloven som handler om estetikk. I tilfellene der det har vært bråk, handler det om grelle farger som sjenerer naboene.

Til tross for at byen blir mer grå og hvit, er hun glad for at bevaringsområdene rundt sentrum fortsatt har paletten i behold.

- Utover Sanden og i Ila kan du oppleve det fargespillet som disse fargene gir. Bakklandet har fortsatt god variasjon, til dels Møllenberg. Men der kunne vi ha jobbet mer aktivt.

Kine Angelo vil fortelle om arbeidet med fargeveilederen i Litteraturhuset i Trondheim torsdag klokken 19. Selve fargeveilederen vil bli tilgjengelig på Trondheim kommunes nettsider i løpet av mars.

BILDEGALLERI: Se hvordan Bakklandet har forandret seg

Kine Angelo og Alex Booker fra NTNU har arbeidet med en ny fargeveileder som skal hjelpe folk å velge riktig farge på husene sine - og forhåpentligvis stoppe den hvite og grå trenden i Trondheim. Her foran Mellomila 30, med den gamle dropsfabrikken bak. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen
Fargespill: I Mellomila er den såkalte trondheimspaletten med variasjoner av okergult, rødt og grønt bevart. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen
For mur- og betongbygg gjelder en annen fargepalett med lysere farger. Siloene i Ila er fargesatt av kunstneren Bruno Lundstrøm. Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen
En viktig del av prosjektet har vært å kartlegge fasadefargene i Trondheim. Booker og Angelo ser en tydelig tendens til «forgråing». Foto: Morten Antonsen, Adresseavisen
- Fargene er en del av Trondheims identitet, sier byantikvar Mette Bye.