«Sachsenhausen er ein stad med dobbel fortid, ei nazistisk og ei stalinistisk», skriver Astrid Sverresdotter Dypvik, og sier med det mye om den skjebne så mange konsentrasjonsleirer har: Ikke før er de befridd fra det gamle diktaturet, så settes de i virksomhet i det nye.

Hun skriver videre at «når ein minnest offera for nazismen, må ein ikkje bagatellisera lidingane til dei som vart offer for stalinistisk vald etter krigen. Når ein minnest offera for stalinismen, må ein ikkje gløyme offera for nazismen».

I dette spennet mellom to totalitære undertrykkelsessystemer kom menneskene der øst til å leve fra DDR ble opprettet i 1949 til Berlinmuren ble revet 40 år senere.

Den 45 kilometer lange muren ble voktet av soldater med ordre om å skyte. 24 år gamle Günter Liftin ble det første offer. Det første av mange. Men enda flere klarte seg, og noen av dem er blant Astrid S. Dypviks samtalepartnere.

Hun har intervjuet folk som rømte, og folk som mer eller mindre godvillig ble, og hun har sporet opp mennesker hvis liv ser ut til å ha vært en evig flukt fra statlig overgrep. Som Susanne Leonard. Ikke før var hun ute av Gulags klør, og vel hjemme i Øst-Berlin, så la hun ut på ny flukt, fra det samme

regimet.

Her er intervjuer med mennesker som grep inn i historien, og dermed ble en del av den, som spionen som rapporterte til

Sovjets myndigheter, at et NATO-angrep i virkeligheten var en NATO-øvelse, og slik avverget et motangrep.

Hun går også den europeiske terrorismen etter i sømmene. Gjennom samtaler med tidligere aktivister løfter hun frem det vesttyske samfunnet som ga grobunn for Bader-Meinhofgruppens voldsfilosofi.

I disse partiene viser forfatteren seg ikke bare som en grundig historiker, men og som en journalist med det som skal til for å få straffedømte som nødig snakker om sin fortid til å åpne seg.

Alt i alt er «Berlinhistorier» en nyttig innføring i den historie som Norge er knyttet til, både kulturelt og diplomatisk, og som derfor er vår egen.

Anmeldt av FARTEIN HORGAR