Torsdag hadde «Sameblod» norgespremiere under Kosmorama i Trondheim.
I den svenske filmen møter vi søstrene Ella Marja og Njenna som på 1930-tallet blir sendt på samisk internatskole. Der møter de ekstrem diskriminering fra lokalbefolkningen, lærere og svenske rasebiologer.
Hovedrollen som Ella Marja spilles av Lene Cecilia Sparrok fra Namsskogan, mens manus og regi er ved 30-årige Amanda Kernell fra Umeå.
Nå kan trønderne fråtse i filmopplevelser
Vanskelig å finne skuespillere
Den halvt samiske regissøren, som for tiden er bosatt i København, har høstet enestående kritikker for sin første langfilm.
«Sameblod» er den første langfilmen noensinne som er spilt inn på sørsamisk – et språk som kun har 500 brukere. Det gjorde arbeidet med å finne skuespillere ekstra vanskelig.
- En vanlig audition i Stockholm besøkes gjerne av flere hundre mennesker. Når vi skulle finne sørsamiske skuespillere, måtte vi blant annet dra hjem til de vi ville caste. Der ble vi ofte sittende og drikke kaffe, mens vi prøve å overtale dem til å bli med.
Kernell mener at mange sørsamer, spesielt de eldre, var redde for å skjemme seg ut. Det er et lite miljø, der alle kjenner alle. Hun forteller også at de fleste de møtte ville lese manuset før de sa ja til å bli med.
- Det var viktig for dem at det ikke bare blir en romantisert framstilling hvor samene sitter å joiker til solnedgangen. Det er få samiske filmer, så derfor skriver den uansett historie.
Vil du spise gratis burger?
Paralleller til flyktningkrisen
Tidlig på 1900-tallet sto rasebiologien sterkt i Europa. I Sverige fikk man allerede i 1923 et eget rasebiologiskinstitutt, som brukte store ressurser på å kartlegge samene i nord.
«Sameblod» forteller en historie om to samiske søstre, der den ene gjør alt for å tilpasse seg det svenske storsamfunnet, mens den andre holder fast på sin samiske identitet. Kernell forteller at hun gjennom filmen prøver å forklare hvordan det var å vokse opp i en tid der man fikk vite at man var av en laverestående rase.
- Jeg har intervjuet flere eldre samer, flere av dem i min egen familie. I min slekt var ikke mange som forlot reindriften, men de som gjorde det, gjorde det blant annet fordi de lengtet etter noe annet. Spesielt er kvinnene i min familie veldig sterke. De er som fjellbjørker, de knekkes ikke, de bare bøyes litt etter vinden. Akkurat slik som hovedrollen i «Sameblod».
Kernell mener at filmen først og fremst handler om hvordan det føles å ikke passe inn, til tross for at man prøver så godt man kan. Hun mener blant annet at det går an å dra paralleller til dagens flyktningkrise.
- Folk som har flyttet til storbyen fra et lite sted vil nok kanskje også kjenne seg igjen. Du vil aldri bli en ekte byborger, samtidig som du ikke lengre hører helt hjemme der du vokste opp.
Remake av Titanic
Selv vokste hun opp i Nord-Sverige hvor hun allerede i elleveårsalderen laget sin første film, en remake av «Titanic». Drukkningscenen i slutten av filmen ville hun ha så realistisk som mulig.
- Jeg ville at skuespillerne skulle bade i en innsjø, til tross for at det var oktober og kaldt i vannet. Ingen ville bade, fordi de var redde for å bli forkjølet. Da ble jeg misfornøyd. På den tiden så jeg mer film, enn jeg leste skolebøker. Jeg ville at alt skulle være så realistisk og naturlig som mulig.
Som nittenåring laget Kernell sin første kortfilm og siden den gangen har hun skrevet og regissert ti kortfilmer. Hun mener at det er viktig å provosere, og ser det bare som et pluss om ikke alle liker det hovedrollen gjør. Det er viktig at det ikke blir for snilt, og man tør å være modig.
- Ingen karakterer skal være rene helteskikkelser. Du skal ikke like alt ved en person. De skal være mennesker på både godt og vondt.
- Høysesong for utleie av sexmaskiner