Den første spillefilmen med delvis sørsamisk dialog vil av mange sannsynligvis bli karakterisert som viktig. Et honnørord som gjerne brukes om film hvor tema og budskap er lettere å applaudere enn form og fortellergrep. «Sameblod» er ikke en slik film, selv om den skakende historien om rasebiologi og skolevesenets møte med sørsamer på 30-tallet fortjener vår tids søkelys.

Grunnen til at historien som fortelles i «Sameblod» slår godt og sterkt på stort lerret, er at regissør Amanda Kernell med sin første spillefilm viser seg som en bildeforteller av rang. Det gir seg også utslag i hvordan trønderske Lene Cecilia Sparrok stråler og framstår i hovedrollen. Filmatisk bruk av landskap, miljø, tidskoloritt og skuespillere gir en særdeles løfterik spillefilmdebut, både for regissør og hovedrolleinnehaver.

Les også anmeldelsen av åpningsfilmen på Kosmorama, «Kjempen»

Rammehistorien er i moderne tid, hvor en eldre svensk kvinne motvillig drar i begravelsen til sin søster. Filmens tittel peker ikke mot blodbad eller dramatisk action. I stedet får vi historien om hvordan den forsvenskede eldre sørsamen tenker tilbake på oppvekst og skolegang på 30-tallet.

Noe av det vanskeligste på film, er å formidle en sterkt, ladet historie med betent historisk bunn, uten at det blir overstyrt føleri. Noe av det beste med «Sameblod» er hvordan den skildrer utenforskap og en ung jentes kamp med identitet nedenfra.

Lene Cecilia Sparrok har færre replikker enn hovedrolleinnehavere på film vanligvis har. Hennes uttrykk, blikk og skildringen av hvordan kamp for skolegang gjør henne til en outsider både blant sørsamer og svensker, sier mye mer enn de fleste dialogdrevne problemfilmer.

På ett plan er filmen et opprørende blikk på storsamfunnets behandling av den samiske minoriteten, med rasebiologi og språklig tvang på skolen. Omtrent like sterkt inntrykk gir den eldre kvinnens tilbakeblikk på prisen hun betalte for utdanning og en ikke-samisk identitet i storsamfunnet.

Den eldre kvinnen fra i vår tid i rammehistorien fungerer bedre som inngang til filmen enn som utgang. De fremste kvalitetene til «Sameblod» gjør likevel den første spillefilmen på sørsamisk til en begivenhet og ganske sikkert en av de beste svenske filmene i år.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG