Vi dro på kino. Og det var attpåtil den første kinodaten vi hadde vært på noensinne.
For samboeren min, my beloved Fred Flint, er nok ikke kino hans kopp med te. To timer i kinomørket med fullt fokus på lerretet blir som å be en tenåring kvele Iphonen og lese hele «Heimskringla» fra perm til perm.
En filmforestilling fratar ham nemlig mulighet til å sjekke gjøglerier på Snapchat, beibs med vaskebrett på Instagram, elleville videoer på Youtube, nye salgsobjekter på Finn Eiendom, fjas på Face, twitring fra Trump og dyptloddende nyheter om polyppene til Northug - samtidig som han ser på Eurosport på tv, drikker øl og håndterer tannpirker i kampen mot gjenstridig tannstein.
Når det er sagt, så var han ikke tung å be da et vennepar ba oss med på kino. Det var på tide at vi, desillusjonerte småbarnsforeldre som har stått opp klokka 06 og spist fiskepinner de siste fem årene, beriket oss med annen intellektuell stimuli enn ballbingen på Leo's lekeland. Voksentid. Alenetid. Kvalitetstid. You name it. Dessuten skulle filmen være av den storslåtte sorten, den hadde høstet Oscar-priser og tusen seksere på terningen.
Det var derfor et optimistisk par som deiset ned i kinosetene med seige rotter i et kremmerhus og en bøtte popcorn.
- Hva vet dere om filmen?, spurte våre venner.
- Ingenting. Nada. Fortell!, svarte vi.
- Først og fremst; det er en musikal.
- Musikal?! Hold your horses, jeg kan ikke fordra musikals! Cats, Chess, Fred Astaire, samme grusomme smørja. Handling som snegler seg avsted fordi den til enhver tid blir avbrutt av enerverende sang.
Flint sparket meg i leggen. Syntes det var lite gemt å klage når venner inviterer oss ut.
- Men dette skal visstnok være en musikal for folk som ikke liker musikals, trøstet venneparet.
Men ett minutt ut i filmen kunne jeg fastslå at så ikke var tilfelle. Det ble to timer med skuespillere som brøt ut i sang og steppedans både i soloppgang og månelys. For en gangs skyld syntes Flint at dette var en ålreit kulturopplevelse. Han greide til overmål å holde pølsefingrene sine unna telefonen. Men at det var en vellykka date, blir å dra det for langt.
Godt vi allerede var sammen.
Her kan du lese andre historier om Fru Fabelaktig:
Når du serverer alternative fakta til typen
Når typen heller vil drikke øl enn å tømme oppvaskmaskina