Det er mulig president Trumps innreiseforbud var medvirkende til at Asghar Farhadi nylig fikk sin andre Oscar for beste ikke-amerikanske film, etter «Nader og Simin – et brudd» (2011). Selv om konkurrerende tyske «Min pappa Toni Erdmann» strengt tatt hadde vært en bedre Oscar-vinner er «En handelsreisende» nok en gjennomført kvalitetsfilm fra Farhadi.
Mens hans forrige Oscar-vinner var inspirert av Henrik Ibsen og «Et dukkehjem» er «En handelsreisende» i en fascinerende og samtidig iransk dialog med Arthur Millers klassiske drama «En handelsreisendes død». Teaterprøvene som filmen sneier innom, viser en verden av forskjell mellom iransk og amerikansk/europeisk teater, selv om teksten er den samme.
Ekteparet i hovedrollene i «En handelsreisende» medvirker i en iransk amatørforestilling av det berømte stykket. Like før premieren utsettes kona, eminent spilt av Taraneh Alidoosti, for en ubehagelig opplevelse hjemme i leiligheten, mens mannen er borte. Hendelsen setter ekteparet og ekteskapet på en alvorlig prøve.
Som i alle filmene til Farhadi som har vært vist på norsk kino, er «En handelsreisende» preget av et manus og en dramaturgi som gir samlivsdrama med ekko mot noen av de største dramatikerne de siste 150 år, fra Ibsen til Miller. Etter en vag start, skrur filmen dramatikken effektivt til mot finalen, som kaster et spesielt lys over fremtiden til ekteparet, samtidig som en handelsreisendes død skildres på filmens snarere enn på teatrets premisser.
Les også anmeldelsen av premiereaktuelle «Hidden Figures»
Noen vil innvende at resultatet kan virke litt gammeldags, men filmene til Farhadi, inkludert denne, er svært gode eksempel på hvor godt denne måten å skrive drama og manus kan fungere på film, når det gjøres skikkelig. At «En handelsreisende» strengt tatt ikke er blant Farhadis beste filmer, men likevel vinner Oscar og holder et høyt nivå, sier noe om hvor god iraneren faktisk er.
Shahab Hosseini er irriterende god som læreren og skuespilleren som med alle midler vil vite sannheten og selv ordne opp i ærekrenkelsen han mener seg og kona utsatt for. Dyktig skrevet og regissert, i fascinerende dynamikk mot den amerikanske teaterklassikeren, er «En handelsreisende» en iransk film som gjør en amerikansk klassiker mer relevant enn på lenge.
Jeg har ofte undret meg over at det ikke er laget flere gode filmer basert på eller i dialog med Ibsens skuespill, mens for eksempel Shakespeares drama tar gode veier til film rett som det er. Kanskje burde noen prøve å overtale Farhadi til å filmatisere Ibsen, i Iran.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG