Den ramsalte debutfilmen til Trude Berg Ottersen og Gry Elisabeth Mortensen bør gi dem nasjonalt gjennombrudd, også på kino. Publikumsprisen på Tromsø-festivalen, var ikke overraskende, og filmen gjorde seg godt bemerket på Kosmorama også.
Les kommentaren «Fra ishavet til Irak»
De to filmskaperne har fulgt kaptein Bjørne Kvernmo og hans mannskap i kapteinens 40. sesong på selfangst. Etter EU-regler fra 2010 har bare ett norsk skip drevet med selfangst, og nå tenker Kvernmo å legge hakapiken på hylla.
Skildringen av det som kan være den siste norske skuta på selfangst, i Vestisen i 2015, fungerer på flere plan. Filmen er levende, kraftfull dokumentasjon av en norsk jakttradisjon i ferd med å dø ut. Vi møter styrmann fra en familie med selfangere i mange ledd og skårunger på sin første tur. Kaptein og mannskap byr frodig på seg selv, til et slags realityshow i grov sjø. Når orkanen setter inn, blir det litt «The deadliest catch» over filmen.
I motsetning til NRK-dokumentaren i 1989 med sjokkerende bilder som bidro til nasjonalt og internasjonalt press mot norsk seljakt, preges «Ishavsblod» av respekt for dyrene. Filmen har få nærgående scener med hakapik. Noen tusen seler må riktig nok bøte med livet, i en film som tegner et frodig bilde av Norge før og nå gjennom ferden, arbeidet og miljøet ombord.
Kaptein Bjørne Kvernmo kan fort bli en kulthelt på kino. Når veteranen intervjuer unge mennesker som vil bli med på selfangst, stiller han dem tre spørsmål. Om de drikker melk, om de går på ski og om de røyker marihuana. Hvis de svarer ja på de to første spørsmålene og nei på det siste, kan de vurderes. Folk som ikke drikker melk, vil han ikke ha ombord.
Filmen følger seljakta gjennom to måneder. Filmskaperne fanger folk, natur og selve jakta til severdig, frodig drama hele veien, med kaptein Kvernmo som frodig midtpunkt. «Ishavsblod» er en frisk, herlig dokumentar, med respekt for dyr, folk og tradisjon.
Filmen har kinopremiere 17.mars.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG