1979 var et spesielt år, kulturelt som politisk. I rockhistorien står det som et av de beste årene, i overgang fra punk til postpunk. I USA var Jimmy Carter på tampen av presidentperiode, mens Reagan-epoken sto for tur. Alt dette får behørig plass i Mike Mills uforlignelige «Moderne Kvinner». En amerikansk film av typen som sjelden lages nå for tida, og derfor fortjener ekstra oppmerksomhet.
Les også anmeldelsen av premiereaktuelle «Patriots Day»
«Moderne Kvinner» eller «20th Century Women» som den heter originalt, ble nominert til Oscar for beste manus. Annette Bening burde vært nominert til pris i rollen som den 55-årige mora i sentrum for det spesielle familiedramaet, samt kanskje også 15-årige Lucas Jade Zumann, som filmens forteller og hovedperson.
Filmen låter og ser ut som en filmatisering av en epokefangende roman om 70-tallet. Musikken til Talking Heads som drar i gang historien, veslevoksen fortellerstemme og bildene fra Santa Barbara gjør at «Moderne Kvinner» plasserer seg blant filmer som Ang Lees «The Ice Storm» (1997), som filmatisk, kulturelt amerikansk 70-tallsportrett.
Regissør Mike Mills har skrevet manus selv. Som i hans foregående film virker det å være inspirert av egen familiehistorie. Debutfilmen hans, «Thumbsucker», vist på Kosmorama i 2005 handlet om en 17-åring med fortsatt hang til å suge på totten. Den enda bedre, Oscar-vinnende «Beginners» (2010) om en mann i slutten av 30-åra som plutselig får vite at hans far er homofil og døende av kreft, var inspirert av regissørens far.
Mens «Beginners» var en film om en manns forhold til sin far, er «Moderne Kvinner» en film om en tenåringsgutts forhold til sin merkelige mor, og de andre kvinnene hun får hjelp til oppdragelse av. Det aller beste med filmen er hvor merkelig og godt de tre kvinnene og gutten som historien kretser rundt er skildret.
Annette Bening gjør en bemerkelsesverdig rolle som uforutsigbar alenemor. Elle Fanning og Greta Gerwig er husvenner som sørger for at tenåringsgutten får en leksjon i feminisme og kvinnekropp. Det gjør at unggutten havner i bråk med jevnaldrende gutter som hevder de har gitt jenter orgasme. Fordi vår gutt stiller lite populære kontrollspørsmål.
Humor, musikk og tidskoloritt gir oppvekstdrama og tidsbilde som kan synes bedre i det små enn i det store. At mora og kvinnene 15-åringen vokser opp med ikke er helt lette å bli kloke på, er en styrke, snarere enn en svakhet ved filmen. Plot og personer går kanskje ikke helt opp, men 1979 sett fra en 15-åring omgitt av kvinner i California, er mer enn nok til flott tidsbilde og film.
Filmen får kinopremiere fredag 17.mars.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG