Mye skrik - og kanskje vel mye ull

Balansegangen mellom sjelelige dypdykk og avslappet teaterlek lykkes ikke hundre prosent i denne ambisiøse tullball-oppsetningen.

Spiller gamle Karamasov: Hildegunn Eggen er helt på høyden helt til hun blir myrdet (på overtid i forhold til romanen) midt i andre akt. 

Det er underlig å kreve klarhet i en tid som vår, proklameres det i starten - og det kan være like sant om Dostojevskij verden anno 1880, som i vår verden anno 2017.