Studentersamfundets Interne Teater skal ha all ære for å ha plukket frem den absurde antikrigs-farsen «Frokost i det grønne» – og de skaper også munter hygge på Knaus i disse dager.
Spansk-franske Fernando Arrabal er mest kjent her i landet for filmklassikeren «Jeg vil storme frem som en gal hest», men har en betydelig produksjon bak seg av så vel romaner som dramatikk.
Terapi mot vinterdepresjon
Hans mest kjente tidlige stykke «Frokost i det grønne» ble skrevet i 1952, og versjonen fra Fjernsynsteatret ti år senere med blant annet Aud Schønemann på rollelisten er igjen gjort tilgjengelig av NRK, og er hermed anbefalt.
Arrabal var sterkt Franco-kritisk og stykket har den spanske borgerkrigen som klart bakteppe. I SITs versjon er gjort mer tidløs, selv om en får en klare assosiasjoner til første verdenskrigs skyttergraver.
Leken humørpille
Den ensomme soldat Zapos hverdag er dels utsatt og dels triviell, og blir på absurdt vis avbrutt når mamma og pappa kommer på høyst ureglementert besøk med piknikkurv, champagne og platespiller. En fiendtlig, kvinnelig, soldat forviller seg inn i selskapet – som blir virkelig hyggelig, inntil det ikke blir hyggelig lenger, for noen av partene.
Ikke la byen få ro
Krigens absurditeter blir tydelig demonstrert i det intelligente manuset, og SIT byr på drøyt 40 minutters ettertenksom hygge i en enkel, men velfungerende scenografi.
Problemet er at det ikke blir noe særlig mer enn hyggelig, og at skuespillerinne (med et positivt unntak i Viel Carlsen som Zepo) byr på blidspent overspill. Det blir for teatralsk, for anspent, for hyggelig.
Kvess knivene til neste oppsetning, SIT!
Anmeldt av OLE JACOB HOEL