Trondheimsbandet 22 har alltid vært et enten/eller-band. Ikke musikk som nytes passivt med et halvt øre, både konseptuelt, visuelt og musikalsk inviterer og krever bandet fordypning og en form for overgivelse og deltakelse.
Er du først innafor og med på leken, belønnes du rikelig med en hvileløs idé- og innholdstetthet få andre band er i nærheten av. Tilsvarende kan 22 både oppleves utmattende, irriterende kvasifilosofisk og overkomplisert dersom du ikke er 100 prosent på bølgelengde.
200 Facebook-følgere laget 22s nye musikkvideo
«You Are Creating: Limb1» sår i tittellåten og i «Sum of Parts» en grunnleggende fellesskapstanke, om at musikkens sanne verdi og betydning skapes først når den tas inn og bearbeides hos lytteren – og der albumets endelige verdi er summen (og ideelt sett litt til) av alle lytternes tolkning og opplevelse. 22 spiller altså ballen over til oss – og selv om den ikke akkurat er ferdigscoret, er det i større grad en kompispasning de serverer denne gangen, fem år siden forrige album.
På den første halvdelen av det som er planlagt som et slags dobbeltalbum, befinner de seg fortsatt et sted mellom Muse og Mars Volta. Men det er et mindre manisk og stresset preg over dette albumet. Det legges mer vekt på melodi, mindre på rytme. Eller, rettere sagt, det er et mer balansert forhold mellom de to grunnelementene, de er ikke lenger i konstant slåsskamp med hverandre. Det gir låtene mer sammenheng, varme og ro, refrengene er jevnt over bedre og gis lov til å puste og feste seg.
Per Kristian Trollvik er tilbake etter en pause, og hans dramatiske vokal får stå enda mer i sentrum enn før der han leverer rakryggede, nesten høytidelige melodilinjer som svever rolig over det ofte oppjagede kompet. Aldri vært de mer direkte og nær en hit enn på «Sum of Parts», som til og med starter frekt med det allsangvennlige refrenget. «A Mutation of Thrushes» viser at bandet med hell kan bruke sine styrker på en litt mer nedtonet måte, «Ectypes» er en reinspikka ballade av format, mens «Adam Kadmon Body Mass Index» på sin side er bandet på sitt hardeste, mest prog-kantete – og i mine ører mest slitsomme.
«You Are Creating: Limb1» vil neppe gjøre bandet til allemannseie, kompromissløsheten er fortsatt til stede i rikt monn og for andre enn blodfans er det fortsatt ting å irritere seg over. Men 22 nærmer seg en ideell sammensmelting av de ulike impulsene som har drevet bandet fra hver sin kant siden starten.
22 spiller konsert i Verkstedhallen 6. april.
Anmeldt av VEGARD ENLID