Forfatteren (f. 1981) pangdebuterte i 2013 med romanen «Omveier» og hun har brukt årene godt med å gå enda et skritt videre i årets roman.

Leseren møter et knippe mennesker under atten år med problemer som har startet med bekymringsmeldinger fra lærere eller skoleleger: «Dårlig konsentrasjon, karakterer som faller, vekttap, innadvendthet, lange genserermer». Selvskading og spisevegring, Idas panikkangst, med et dundrende harehjerte, som bare kan stilles til ro med å kutte seg opp.

Eller sportstalentet June som har sluttet å spise, og Pål på krykker som sier han falt ned fra en bru. Og på den andre siden, den godt voksne sykepleieren Solveig, fraskilt og syk, den ensomme psykiateren Ørjan og den altfor omsorgsfulle, unge miljøarbeideren Anna.

Hafredal har brukt punktromanens innfallsvinkel, med ikke så tydelige episke linjer som i vanlige romaner. En stil som handler mer om en serie hendelser og episoder med løse forbindelser der leseren selv må forme fortellingstrådene, noe som gir grundig grobunn for assosiasjoner og meddiktning. Og frihet i en empatisk fortelling i et realistisk, nærmest dokumentarisk språk som i tillegg har en undertekstlig dimensjon i seg. Hafredal har et fint øre for bevegelsene i språket, som i en værmelding, med varme vinder, mørke skyer, varsler om storm og styrtregn.

Samspillet mellom ungdommene og behandlerne er fortalt med skarphet, innsikt og medfølelse som får historiene til å løfte seg utover hverdagen i en vill og farlig verden: «Lås meg ut, sier han og lener seg tett opptil henne, så nær at hun kan kjenne den søtlige lukten fra deodoranten hans. Han tar etter nøkkelknippet og hun trekker seg unna, vrir armen til side så han ikke skal få tak i det. Lås meg ut, roper han og slår håndflata i veggen så treverket dirrer mot ryggen hennes.»

Det er skrevet flere gode norske romaner om livet på et psykiatrisk sykehus. Fra Amalie Skrams «På St. Jørgen», via Bergljot Hobæk Haffs «Skammen» og Lars Amund Vaages «Skuggen og dronninga» til Beate Grimsruds «En dåre fri», for å nevne noen. Ingrid Melfald Hafredals «Harehjerte» føyer seg stilsikkert inn i denne rekken av bøker med høy kvalitet.

Anmeldt av STEIN ROLL