Jeg skulle på klatretur (husmorferie) med tre venninner, til en kjent klatredestinasjon i Spania som gjestes av sportsklatrere fra hele verden. Vi hadde booket rom på landsbyens eneste hotell, et nusselig, lite etablissement med linservietter og porselensservise.

Her var vi de eneste gjestene som var under 70 år. Resten var pensjonister med boblevest som spiste sin katalanske suppe med andakt. (Suppen er en slags radikal utgave av norsk betasuppe med biter av sauehjerne, villsvinlabber og lever).

De andre klatrerne levde slik klatre-bomser skal. I sitt naturlige habitat, nemlig i gamle telt og bobiler på hullete parkeringsplasser. De kokte kaffen på primus, drakk billig bordvin og spiste hermetikk. Denne typen klatrere skiller seg dessuten markant fra fjellklatrerne i Chamonix, svigermorsdrømmen som du ser på Gore Tex-reklamen med eplekinn og isøks. Her snakker vi i stedet om klippeklatrere som kan bruke tre måneder på å gå den ene griseharde, horisontale ruta på 20 meter. Fundamentalister som flikker på ett eneste flytt i dagesvis så blodet renner fra fingertuppene. Innhule typer med langt hår, solsvidd hud og en loslitt joggebukse de har funnet på Fretex.

Hundehold er dessuten vanlig. Og her ser det også ut som gjenbruk er tingen. Ikke renrasede fuglehunder, men stutthalte, dårlige proposjonerte bastarder av ukjent opphav som slumrer i sola mens matmor/matfar henger etter en finger i fjellveggen.

En formiddag vi spiste lunsj under klippen stiftet vi nærmere bekjentskap med et slikt kreatur. Vi hadde benket oss til i sola med baguetter, spekepølse og en kilo med spansk geitost. Men før vi hadde rukket å skjære en eneste bit av osten, hadde ei klatrebikkje på frifot glefset tak i den. Hundeeieren tok tyveriet med fatning. Med raggsokker i Crocs-sandaler subbet han bort til dyret og pirket restene av osten ut fra hundegapet.

- Her, osten er god som ny den, gliste klatreren etter å ha fjernet sikkel fra pålegget.

Ost angrepet av en hund med suspekt DNA, en skapning som sikkert var i slekt med vaktbikkja til general Franco og med en matfar som ikke hadde skiftet underbukse siden jul, utgikk med høye kneløft.

- Takk som byr, svarte vi og kastet den perforerte osteklumpen i en busk.

Les tidligere betroelser fra Fru Fabelaktig:

Mislykka kino-date

Party, party, party!

Når du serverer alternative fakta til typen

Når typen heller vil drikke øl enn å tømme oppvaskmaskina

Når venninneturen til Køben blir et pes

Når hytteturen blir ødelagt av en elendig pizza