Vi huket tak i en kremkvartett norske krimforfattere under Krimfestivalen i Oslo i mars.
Gunnar Staalesen er norsk krims grand old man, sterk medskyldig i å hekte flere generasjoner nordmenn til krim. Og ikke bare sine egne bøker, han drev i flere tiår voksenopplæring i den hardkokte amerikanske krim han er et norsk lokalkontor av.
Gunnar Staalesen står også i år bak påskekrimmen på melkekartongene
Den beste boka hans om hans detektiv Varg Veum de siste årene, Der hvor roser aldri dør, ble nylig nominert til Petrona Award for beste skandinaviske krimbok.
Tom Egeland skriver i en ganske annen, men like internasjonal sjanger. Historie, religion og mystikk er blant ingrediensene i bøkene om arkeolog Bjørn Beltø. Han er oversatt til 24 språk. Egeland har også på en annen måte sterk innflytelse på norske folks krimvaner – som bokanmelder i VG.
Da Tom Egeland yppet seg mot Facebook
Få er mer åpne med sine inspirasjonskilder enn Hans Ola Lahlum. Han elsker klassisk krim, og modellerer gjerne sine bøker. De første av hans åtte meget populære romaner med den passe intelligente politietterforsker Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans geniale medsammensvorne Patricia, ble dedikert til forfatteren den spesifikke romanen spesielt var modellert etter.
Unni Lindell er sannsynligvis den mestselgende norske krimforfatter etter Jo Nesbø, og fjorårets bok Jeg vet hvor du bor, hennes ellevte krim, og første med Marian Dahle som hovedperson, ble dessuten Riverton-nominert. Unni Lindell påstår hun ikke leser andre krimbøker, mye av redsel for å bli påvirket. Men hun hadde heldigvis lest nok til å gi oss en liste.
Viser mesterkloa til slutt
Vi ba om tre favoritter (norske eller internasjonale) én ung norsk forfattere de har spesielt merket og slik var svarene:
Gunnar Staalesens norske favoritter
Torolf Elster: Historien om Gottlob (1941)
Sammen med Stein Rivertons Jernvognen regnes vel dette som en av de beste norske krimromanene gjennom tidene. Den har en intrikat og fengende intrige, og den gjenspeiler på mange måter den politiske situasjonen i Europa på den tiden den ble skrevet. Syv mennesker i en livbåt etter et forlis. Alle har sin historie å fortelle, og alle historiene hører på et vis sammen. At den ble utgitt i Norge i 1941 er sensasjonelt nok i seg selv, men det tok heller ikke lang tid før den ble forbudt.
Kjell Ola Dahl: Siste skygge av tvil (1998)
Dahl er en av de fremste krimforfatterne i sin generasjon. Siste skygge av tvil er en frittstående kriminalroman, eller det er fristende å bruke et fransk uttrykk: roman noir. Det er en svart roman med en handling lagt til skyggesiden av Oslo og etter min mening Dahls aller beste kriminalroman. Her skildret Dahl et mørkt og brutalt miljø med en form for indre æresbegreper som kan få forferdelige følger.
Karin Fossum: Elskede Poona (2000)
Denne boken ble i 2009 av Dagbladets lesere valgt til tidenes beste norske kriminalroman, og ikke uten grunn. Det er en sjelden kombinasjon av en trist, men vakker kjærlighetsroman og et kriminalmysterium av første klasse. Saken blir løst av Fossums faste etterforsker, Konrad Sejer, eller blir den det? Den delvis åpne slutten gjør at leseren blir gående og gruble på historien i lang tid etter at boken er ferdiglest. En mesterlig kriminalroman.
Staalesens unge lovende:
«Ung» er et relativt begrep. Selv debutanter er for tiden både i 40- og 50-årene. Sett fra mitt perspektiv er også de unge. Mitt valg faller iallfall slik:
Torkil Damhaug er uten tvil den av mine yngre kollegaer som har fascinert meg mest med sine frittstående kriminalromaner med velkonstruerte intriger, meget gode menneskeskildringer og ikke minst en evne til dypdykk i menneskesinnet som passer seg for en forfatter som er utdannet psykiater. Ildmannen (2011) pleier jeg i utlandet bruke som eksempel når journalister spør meg om jeg tror det vil komme norske kriminalromaner inspirert av Utøya-massakren. Den er allerede skrevet, før massakren skjedde, pleier jeg å svare, med henvisning til Ildmannen. Også fjorårets, En femte årstid, som vant Rivertonprisen, er en kriminalroman av høy klasse.
Unni Lindells krimfavoritter
Minette Walters: Olive tok en øks
En tett og drivende god krim, om en overvektig, kvinnelig øksemorder som sitter fengslet etter drapet på moren og søsteren. Forfatteren Ros, skal skrive en bok om henne og skjønner raskt at noe ikke stemmer. Men hvis Olive er uskyldig, hvem er det da hun beskytter?
Peter Høeg: Frøken Smillas fornemmelse for snø
En intelligent og lysende skrevet roman. Den grønlandske gutten Esajas faller fra et tak. Smilla Jaspersen fatter mistanke om at noe kriminelt har skjedd. Hun finner en voksens sko på taket. Hun vikles inn i et internasjonalt spill med ulovlige transaksjoner, medisinsk forskning og forsvarsløse mennesker på Grønland.
Karin Fossum: Hviskeren
Ensomme Ragna Riegel jobber på Europris, tar bussen frem og tilbake og holder seg ellers for seg selv. En dag får hun et trusselbrev i posten. Der står det at hun skal dø. Den trygge tilværelsen hennes endrer karakter og alt dreier seg nå om angsten for den som har skrevet til henne. En intens, men likevel stille bok. Med en vri på slutten, som endrer hele boka.
Lindells unge lovende:
Ingebjørg Berg Holms Stjerner over, mørke under er en original og annerledes krim med handling fra 1875. En sendrektig lensmann som har angst for blod får et drap han må løse. Folk tror på underjordiske og på overnaturlige hendelser. Kvekerne er sterke stemmer på den tiden og farger historien. På en langsom og intens måte fortelles historien om menneskene som helst ikke vil blandes inn i noe, som helst vil at ingenting skal skje
Tom Egelands krimfavoritter
Umberto Eco: Rosens navn
En storslagen historisk-intellektuell krim. En lærd fransiskaner og hans unge elev kommer i 1327 til et italiensk benediktinerkloster, der munkene myrdes en etter en. Klosteret skjuler grusomme gåter og en mystisk labyrint av et bibliotek.
Kerstin Ekman: Hendelser ved vann
En lavmælt, poetisk, mørk og dyptloddende kriminalroman om et grufullt dobbeltdrap – og hva som skjer når et øyenvitne 18 år senere gjenkjenner mannen hun tror er morderen. En fantastisk leseropplevelse, som høyst fortjent ble belønnet med Nordisk råds litteraturpris i 1994.
John Dickson Carr: Sort messe
Kanskje verdens beste klassisk krim, som forener alt fra det lukkede roms mysterium og giftmord til overnaturlige gys – og en frydefullt overraskende avslutning.
Egelands unge lovende:
Jan-Erik Fjell
Etterveksten i norsk krim er god, og det er mange å velge blant. Skal jeg trekke frem én, må det bli Jan-Erik Fjell (34). Han skriver spennende og medrivende og har ambisiøse plott.
Hans Ola Lahlums norske favoritter
1) Gunnar Staalesen: I mørket er alle ulver grå (1983)
Min klare favoritt blant de tidlige romanene til norgeshistoriens beste krimforfatter. Mørk og spennende reise fra forhistorien under 2. verdenskrig, til en kreativ og logisk løsning på et blodferskt samtidsmysterium fire tiår senere ...
2) André Bjerke: De dødes tjern (1942)
En norsk superklassiker fra en svært stilsikker penn, og samtidig en for tiden oppsiktsvekkende psykologisk roman. Fortsatt er den uhyggelig og fascinerende lesning for mørke påskekvelder, tross naturskjønne omgivelser ...
3) Gerd Nyqvist: Stille som i graven (1966)
Norges første krimdronning fullførte bare to krimromaner, men begge er fortsatt vel verdt de få timene det tar å lese dem. Den minst kjente av de to er et klassisk krimmysterium med mange mulige løsninger, selv om det er uvanlig få aktører på banen i et tilsynelatende svært dannet borgerlig hjem ..
Lahlums unge lovende:
Som historiker med stort glede lest Roar Ræstads to første krimromaner fra okkupasjonstidens Trondheim, og Ingebjørg Berg Holms første krimroman fra 1800-tallets Bygde-Norge. Håper at begge fortsetter med sine prosjekter og når frem til et større publikum i 2017.