Det går så det suser for Rohey. Bejublede konserter på Trondheim Calling og Bylarm, samt en utsolgt slippkonsert på Nasjonal Jazzscene i Oslo. Men ikke bare i Norge: Jamie Cullum har spilt dem på sitt radioprogram på BBC, mens Gilles Peterson, DJ og noe av en guru for det meste som grenser jazz- og soulrelatert musikk i England, utnevnte «A Million Things» til ukas album på radioshowet «Gilles Petersons Worldwide FM».

Tar tilbake musikkhistorien

Det er nesten så en skulle tro at verden har ventet på et band som Rohey.

- Mange savner musikk som vår. Det treffer et eller annet i folk. For mange føles det nok veldig friskt med et band som oss, når mange stiller med forhåndsinnspilte tracks og med to karer på scenen som ser ned i en Mac, sier Rohey Taalah (sang), Henrik Lødøen (trommer) og Ivan Blomqvist (keyboard). Sammen med bassist Kristian B. Jacobsen erobrer de stadig flere med sin blanding av soul, hiphop, jazz og pop.

- Vi er virkelig et liveband. Vi har spilt så mye sammen, fått timing og groove. Det handler om å ta tilbake musikkhistorien. Du får en helt annen energi med et helt band. Folk synes det er gøy live, kicker på det om de er 12 eller 70 år, sier de.

Treffes av vokalen

En annen hemmelighet er Roheys vokalprestasjoner, tror Ivan og Henrik.

- Du trenger ikke «skjønne» alt vi gjør, men likevel bli truffet av en god vokal. Alle hører det, det er åpenbart at Rohey synger bra, sier de.

For kort tid siden slapp bandet debutalbumet «A Million Things». En tittel som prøver å si noe om hvor lite som begrenser dem. De liker så mye forskjellig og ønsker ikke å låse seg inn en bås, som enten et jazz-, pop- eller soulband. Om de kalle det en ting, så kanskje «future soul».

- Albumet er konstruert for å være mer «stuevennlig», noe du kan kose deg med hjemme, mens vi på konsert har enda mer energi, sier Ivan og Henrik

- Det er jo på scenen vi virkelig koser oss, vi får energi fra pulikum som tar oss til «the next level», forklarer Taalah.

På drømmeselskapet

Plata ble spilt inn allerede i fjor, men bandet har tatt seg god tid, blant annet ved å finne et selskap de følte seg hjemme i. Og i Bugge Wesseltofts Jazzland Recordings har de funnet det beste hjemmet de kan tenke seg.

- Det har vært det viktigste og største jazz-selskapet i landet. Så står de med beina i flere sjangre, akkurat som oss. Ikke minst har de gode kontakter i utlandet og følges av et ganske ungt publikum, forklarer bandet.

Rohey har varmet opp for Bernhoft, og nevner kjapt ham som en ledestjerne i Norge. Bortsett fra ham, og til dels Beate Lech og Noora Noor, er det godt om plass i den norske nysoul-skogen. Inspirasjonen kommer heller fra USA, som i mange tiår har dyrket den musikalske kulturen bandet suger næring fra. De ramser opp navn som Erykah Badu, Rahsaan Patterson. Jill Scott. J Dilla, Robert Glasper. Men også det australske bandet Hiatus Kaiyote. Om det har vært tynt med forbilder i egen by og eget land, tror bandet det kan være i ferd med å endre seg. Ikke minst takket være Jazzlinja, der de fire var klassekamerater.

- Jazzlinja lærer ikke bort en sjanger, men hvordan du tilegner deg ting. Tilnærmingen kan brukes i hvilken som helst setting. Derfor ser du at skapes mer og mer musikk som beveger seg fritt mellom sjangre og båser. Det har selvsagt også å gjøre med at folk har gått foran, det blir flere og flere forbilder, tror bandet.

Lærer av å lære bort

Mens resten av bandet har flyttet fra byen etter endt jazzutdanning, er Rohey Taalah den eneste som er igjen i Trondheim.

- Da vi ble ferdig i fjor, gikk jeg rett på pedagogikk. Det er kjempespennende å undervise, jeg lærer faktisk veldig mye av det selv, mener hun.

- Det er så mange ting jeg sier til elevene mine, ting som handler om øving, formidling, timing, som det er lett å glemme selv. Så gjennom å undervise får jeg påminnelser hele tiden.

Mer energi

Første sjanse til å se Rohey tilbake i Trondheim, blir under Bakkefestivalen i starten av mai. Bandet skal ellers blant annet spille under Moldejazz, Nattjazz og Tromsø Jazzfestival, men også konserter blant annet i Tyskland. Etter det er de klare for et nytt kapittel med et nytt album. Som de allerede er godt igang å skrive låter til. Materiale som antagelig blir enda mer energisk enn på «A Million Things».

- Vi har allerede utviklet oss videre. Befinner oss i søkende prosess, pusher oss selv og oppdager nye ting hele tiden. Uansett om den forrige plata di ble godt likt, er det aldri spennende å lage to like album.