Går du langs Nygata på Bakklandet i dag eller i morgen, kjenner du et gufs av krig. På husene henger tyske skilter og peker til nærmeste lasarett eller tilfluktsrom. En gammel vegg er tapetsert med tidstypiske opprop, og brune sandsekker er stablet som barrikade. Miljøpakkens sykkelstier er for øyeblikket kamuflert, her passer ikke ny asfalt.

Jødisk flukt

Vi skriver 1942. Det er krig og okkupasjon i Trondheim, samme år som norske jøder ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland. I filmen følger vi den 14 år gamle jødiske jenta Esther, og hennes dramatiske flukt fra Trondheim over Meråker og inn i Sverige. Filmsettet har allerede spilt inn flere scener i Bymarka i Trondheim, og før påske hadde de et to ukers opphold på Gilså gård i Meråker, men i dag er det åpenbart hos «Frisør Albertsen» på Bakklandet det skjer.

Oscar-produsent

- Vi har hatt et fantastisk opphold i Meråker på den 200 år gamle gården Gilså, men jeg merker nå at hele settet er veldig glad for å være i byen igjen, sier producer Garreth Ellis-Unwin.

Han er ingen hvemsomhelst. I 2010 fikk han Oscar for beste film med «Kongens tale», og nå farter han altså rundt i Trondheim og Trøndelag hvor deler av «The Bird Catcher» spilles inn.

- Vi må være effektive og følge oppsatt plan, ellers sliter vi, sier produsent Gareth Ellis-Unwin.  Foto: Christine Schefte

Les mer om filmprosjektet her

- Filmen er en lavbudsjettfilm, i Hollywood-skala, så vi har dårlig tid og må følge tidsplanen og få alt til å stemme. Vi må ha riktig tidskoloritt, og alle kulisser må være autentiske. Vi kan ikke bli tatt på slike ting, men folk har vært helt fantastisk hjelpsomme, fortsetter Ellis-Unwin.

(Filmen er muligens en lavbudsjettfilm for Ellis-Unwin, men i norsk og trøndersk sammenheng er dette en storfilm, red.anm.)

Over oss er himmelen blå. Foreløpig.

- Du vet aldri, her kan vi ha fire årstider på en halvtime. Hvordan tåler dere slike utfordringer?

- Været får vi ikke gjort noe med, akkurat nå er det jo strålende. Men vær fikser vi på uansett, smiler han og forsvinner inn i lokalene til «Frisør Albertsen».

Hemmelig Esther

Etter litt frem og tilbake og ny organisering av folkene som er med i scenen, dukker en spe, mørkhåret jente med grått skjørt, ullongs og strikkakofte opp. Med rolige bevegelser åpner hun døra til frisøren og forsvinner inn. Det gestikuleres og prates, men sorry folkens - vi får ikke vite hva hun sier eller hvem hun er, og langt mindre ta bildet av henne. Managementet har bestemt at Esther foreløpig skal være hemmelig.

Men de to mennene som venter på cue ved de gamle T-Fordene i gata utenfor er lette å kjenne igjen; Anders Baasmo Christiansen og Jon Øigarden. Vi får ikke vite hvilken rolle de har i filmen, men Baasmo Christiansens uniform gir i alle fall et lite hint.

Dag Malmberg, kjent fra «Broen» spiller frisør Albertsen, som er Esthers far. Her sammen med Anders Baasmo Chrstiansen og regissør Ross Clark. Foto: Christine Schefte.

Good cop - bad cop?

- Jeg er politimann, som du ser. En politimann som gjør jobben sin i det daglige, men hva gjør han på fritiden? Se, det vet man ikke sikkert, erter Baasmo Christiansen. Og mer får vi ikke vite av den karen. Annet enn at han synes det er kjempefint å være tilbake på gamle tomter. Som så mange andre norske skuespillere startet også han karrieren ved Trøndelag Teater.

- Men tror du dette kan bli en ny Oscar-film, ettersom Ellis-Unwin er producer?

- Eh, vet ikke, hvem er han?

Baasmo Christiansen har ikke oversikt over alle detaljer. Han er hyra inn for å gjøre en jobb. En bil venter for å kjøre ham til Værnes når opptaket er i boks, slik at han rekker å være utlevd forfører og «Don Juan» på Nationalteateret i kveld.

- Sånn er det. Det er ikke alle prosjekter jeg går dypt inn i, men jeg har tro på filmen. Det er alrighte folk her, og alt ser veldig bra ut.

Sann historie

14-årige Esthers historie er basert på virkelige hendelser. I Trondheim pågikk en koordinert aksjon mot jødene i 1942. For å holde oversikten fikk alle ID-kortene sine stemplet med en rød J.

- Forfatteren, Trond Moren Kristensen er fra Lillehammer, men var her da han skrev manuset, forteller Joachim Lyng i Film in Norway. Han er serviceproducer i filmen, og sørger for at location er «dresset» tidsriktig, at skuespillerne får kostymer og tar ansvar for location.

Lyng er fra Verdal, og har produsert film i 15 år. Han var produksjonsleder i «Burning 1» og serviceprodusent på «Elven», for å nevne noe.

Janne Kokkin fra Trøndelag Teater har også fått en rolle i «The Bird Catcher».

I bildet under sitter hun i frisørstolen til frisør Albertsen.  Foto: Christine Schefte.

Viktig å løfte Norge

- I løpet av mine år i bransjen har jeg fått relasjoner som vi drar nytte av, og som ofte er en utløsende faktor for å få disse jobbene. Vi legger til rette for filming i alle deler av landet, og da er det gjerne naturperler som fjordene på Vestlandet og Lofoten som foretrekkes. Men i denne filmen kunne vi bruke Trondheim, da det ble klart at det britiske filmselskapet fikk godkjent søknaden i insentivordningen. Alternativet ville vært et land i Øst-Europa, forteller Lyng.

Insentivordningen sørger for at utenlandske selskaper får en refusjon på 25 prosent av kostnadene ved å filme i Norge. På denne filmen antar Lyng at britene får refundert mellom 6 og 7 millioner kroner.

Ivrige statister

Selskapet har en egen facebookgruppe for statister, som til nå teller 2000. Til nå har 300 av dem vært i sving, noen for en dag, mens andre har vært med en uke i strekk.

- I tillegg har vi også brukt en hest, en gris og i neste uke kommer Billy på settet. Han er undulat og har ligget i hardtrening i to måneder i forkant. Så får vi se hvordan det går, sier Lyng.

Tror du vi ser  starten på en ny Oscar her?

- Jeg tør ikke spå noe som helst. Vi tar bare ansvar for location, svarer Joachim Lyng.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter