Det er lenge siden det har vært bedre tider for skrekkfilm på kino. Sjelden eller aldri har så mange lovende og gode filmskapere bokstavelig talt tilført nytt blod til sjangeren. Muligens fordi sjangeren har holdt populariteten på kino, har den de siste åra også gitt rom for dristig og ambisiøs filmfortelling, såfremt opplegget er godt eller ekkelt nok.

Nylig utropte jeg Jordan Peeles «Get Out» til årets beste skrekkfilm på kino. Det er en glede å påstå at «Raw» av 33-årig Julia Ducournau er minst like god og lovende. Det er også gledelig å se at flere unge kvinnelige filskapere markerer seg i en sjanger som alltid har vært påtrengende maskulin, gjerne med kvinner som offer for død og djevelskap.

Les også anmeldelsen av skrekkfilmsuksessen «Get Out»

Franske Ducournau har skrevet og regissert «Raw», til brakgjennommbrudd i et sideprogram i Cannes i fjor. Siden har filmen skapt bølger en rekke steder, blant annet med besvimelser i salen under visning på filmfestivalen i Toronto.

Noen vil sikkert tenke at en skrekkfilm om en ung kvinne, attpåtil vegetarianer, som får smaken på kjøtt og begynner å glefse løs på folk, låter som en ny, spekulativ dreining på hjulet med sjokkeffekter og tabu i underholdningsvoldens tjeneste.

Bortsett fra at filmen er så ekkel og kroppslig i filmspråket at jeg tidvis opplevde den fysisk ubehagelig, er den så godt og kløktig laget, skrevet og spilt, at det er vanskelig å reise vektige innvendinger mot den. Som i kinoaktuelle «Get Out» er ideen bak grotesk god, til en film som sier mye mer enn summen av de fæle scenene.

Garance Marillier er svært god i hovedrollen som førsteårsstudent på Veterinærhøyskolen, hvor hennes storesøster også går. De nye studentene utsettes for et innvielsesritual som kan gi assosiasjoner til enkelte linjeforeninger ved NTNU. Her er dessuten veteranstudentene som herser med førsteårsstudentene iført noe som til forveksling ligner trønderske russefrakker.

Filmen starter dønn realistisk og tar oss med på den flinke unge jentas ferd i rus og dus. Tette bilder og effektiv bruk av kropper og ungdommens feststemte råskap gir spenstig dynamikk i ferden fra vegetarianer til kjøtteter av aller verste slag, nemlig kannibal.

Det er sjelden å se en sjangerfilm som så godt, vondt og smart tematiserer kropp, gjennom en ung kvinnes forhold til egen og andres kropper. Etter en rekke av filmer og tv-serier om zombier og vampyrer i ulike varianter er det sannsynligvis grunn til å grue seg til flere skrekkfilmer med kannibalisme som motiv.

Det er grunn til å advare sarte sjeler mot «Raw», mot noen av de mest uappetittlige scenene vi får se på norsk kino i år. Filmen har fått 18-årsgrense i Norge. Filmen egner seg langt bedre på kino enn til pizza og taco, for å si det sånn. På kino kan den hevde seg som en av årets beste, uansett sjanger. Julia Ducournaus debutfilm er skremmende god.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av «Guardians Of The Galaxy Vol.2»