Vårens vakreste eventyr. Hvitveis, telehiv, Holmenkollstafett, konfirmasjon, lønnsforhandlinger, streik – og russetid.

Her i Trondheim vegrer russen seg for å ta etter Østlandstradisjoner som russebil/-buss, men russelåtene har sneket seg inn her også. Etter hvert blitt en fast tradisjon at hver skole gir ut sin egen låt, sin egen signatursang de skal feste til så lenge russetida varer og muligens enda lenger dersom hørselsapparatet ikke pådrar seg blødninger eller slitasjeskader.

«Russelåt» er så å si blitt sin egen sjanger, som låter mer og mer strømlinjeformet. Ingen av årets låter våger seg langt bort fra den etter hvert forutsigbare elektro/dance/EDM-sjangeren med tydelige dropp (klimaks/«refreng»), selv om et par av låtene har små elementer som peker litt ut av den trange båsen. De to produsentene Benjamin Sahba og Henrik Selnes står til sammen for musikken på over halvparten av årets låter, og selv om de gjør en grei jobb, bidrar det ikke til variasjon.

ANMELDELSE AV FJORÅRETS RUSSELÅTER: «Er det rektor som har skrevet teksten?»

Så er det noe veldig fint med at trondheimsrussen i alle fall lager tekstene og framfører dem selv, i motsetning til de mer samlebåndspregede produksjonene ellers i landet. Det gjør det ikke «proffere», men det tilfører humor og personlighet. Vi er litt annerledes her, og takk for dét! Det ligger i sakens natur at det meldes ganske drøyt innimellom – noe annet hadde vært skuffende. Men trondheimsrussen holder seg også heldigvis for god til de mest grisete, nedsettende og kvinnediskriminerende linjene, først og fremst er det de andre skolene som får gjennomgå i mer eller mindre kreative vendinger. Blandet med selvhevdelse og lett sentimental mimring og samholdshyllest, er det i det hele tatt ganske søtt og lite å bli provosert over.

Årets russelåter tilsier ikke noe annet enn at årets kull står godt rustet for voksenlivet – men samtidig at det er et skrikende behov for en rapteknisk studieretning! Felles for låtene er at all melodi er synthbasert, det finnes ikke vokalmelodier. All tekst rappes, med andre ord. God rapping krever rytmisk sans og flyt, men også selvtillit og energi. Altfor mange av vokalistene på årets russelåter skrider til verket med en entusiasme man skulle tro var forbeholdt en mandag morgens mattetime i februar. Det er mye ramsalt tekst som skal fram på kort tid, og det er heller ikke alltid like lett å henge med i svingene.

Hvilken russelåt liker du best? 1. Bybroen - «Brahman» 2. Byåsen - «West Side Glory» 3. Charlottenlund - «Primacy» 4. Heimdal - «Valhall» 5. Trondheim Katedralskole - «Veni Vidi Vici» 6. KVT - «Oppstandelsen» 7. Malvik - «Apex» 8. Melhus - «Armeen» 9. Strinda - «Supremacy» 10. Thora Storm - «Heroisk» Du må velge et alternativ Din stemme blir nå behandlet... Hvilken russelåt liker du best? 1. Bybroen - «Brahman» 1% 2. Byåsen - «West Side Glory» 12% 3. Charlottenlund - «Primacy» 27% 4. Heimdal - «Valhall» 4% 5. Trondheim Katedralskole - «Veni Vidi Vici» 26% 6. KVT - «Oppstandelsen» 7% 7. Malvik - «Apex» 2% 8. Melhus - «Armeen» 3% 9. Strinda - «Supremacy» 9% 10. Thora Storm - «Heroisk» 9% Du har allerede stemt 484 stemmer

Så til dommen, for hva den nå enn er verdt, fra en ikke-russ med alder høyere enn skonummeret. Det har vært artig innimellom, en smule irriterende her og der – og ganske slitsomt i lengden. Nå er det nok skingrende synth og dressen/suksessen-, feire/seire-, fest/best-, ære/«regjære»-rim for en god stund framover. God feiring!

Det begynner ikke med et smell, årets låt fra Bybroen har en pusete start og kommer aldri opp i skikkelig fart. Droppet er ikke ueffent, men produksjonen er ullen og uten punch og snert. Rappingen ligger høyt i miksen, og da blir det enda tydeligere at den er i slappeste laget. Det høres enten ut som vokalistene har hatt tre kjedelige år – eventuelt har de hatt det så fint at avgangen bare skal feires litt. Jeg håper og tror skolegangen har hatt flere minneverdige øyeblikk enn låten.

Linje: «Liten by, mindre skole, har du søkt her, e du nærme polet»

Musikalsk er Byåsen mer på ballen. Med melankolske akkorder i verset og et velskrudd, sprettent og melodiøst drop har den et av feltets bedre musikalske grunnlag. Men også her er vokalen slurvete og nødrimene mange – og dersom tabuord i seg selv skulle ha provoserende kraft i 2017 («West side glory, et hælvetes skue, her finn du fyren som dama di pule») ligger Byåsen brukbart an til å ergre de mest snerpete. Men det blir litt for stotrende til at det helt får injurierende kraft.

Linje: «Vi drikk dæ i senk te du står der og kope, bitch du må inn – høre mora di rope»

«Cha» må tåle mye tyn i de andre skolenes tekster, men går til gjengjeld for det moralske overtaket gjennom å ha linjer som først og fremst fokuserer på «vennskap, samhold og å gjør ting riktig», som det heter i låta. Musikalsk låter det ganske fett, med produksjon fra Cha-elev André Nilsen, med et dropp som utvikler og endrer seg effektivt i siste runde. Langt fra den mest spennende låten på noe vis, men den fungerer greit.

Linje: «Nei betyr nei, så slutt og riv av klær, sett dokker ned og la nullnull vær»

Også Heimdal-låten skjemmes av litt for dvask og urytmisk rapping. Teksten pløyer halvhjertet gjennom de obligatoriske klisjeene, og klarer knapt å få en til å heve et øyenbryn eller trekke på smilebåndet i løpet av de tre minuttene låten varer. Fort glemt, bortsett fra droppet, som er blant årets mest melodiøse og klebrige.

Linje: «Dem spille på jesus, gjor bare vann te vin/ Heimdall e guden, det e æ som e far din»

Starter med gregoriansk sang, men flytter seg raskt til nåtida med en tidsriktig men litt annerledes og trap-aktig produksjon. Droppet plasserer seg imidlertid trygt i russetida, og er blant dem som fester seg best til hjernebarken. At de har laget musikken selv, gir et litt hjemmelaget preg på godt og vondt, samtidig er rappingen også her svært ujevn. Men den har en forbilledlig deling av vokaljobben mellom jenter og gutter, noe som gir en ekstra dimensjon ikke minst på tekstsiden. «Veni Vidi Vici» har nemlig feltets klart morsomste tekst, med feministisk tilsnitt og blikk ut over russebobla, blandet med passe grov og kreativ skolediss. Det vipper den så vidt opp på femmeren.

Linje: «Flinkpi’ in the streets, slem in the sheets»

KVT spiller som vanlig på sin selverklærte eliteposisjon og mer eller mindre helhjertede historie som kristen skole. De klarer imidlertid ikke å foredle dette utgangspunktet til mange minneverdige linjer. Musikalsk derimot er låten mer house-preget med jevnt godt kjør hele veien, noe som får den til å skille seg ut – og bare det er en lettelse. Selv om vokalistene strever med å henge med på tempoet innimellom, er det i alle fall energi og driv i leveringen, toppet med et refreng det er vanskelig å ikke bli fenget av.

Linje: « Hæh, ka skjer på Tiller'n a? Det e KVT som står opp fra de døde, da»

Der Malvik i fjor leverte naiv og sentimental skolepropaganda, tilsynelatende rett fra rektors kontor, satser de i år på adskillig råere innhold som beveger seg nær kanten. Det er ikke den språklige elegansen som dominerer her, og nødrimene er mange («syng låta i kor, den sitt som kleggen/Malvik e et ikon, som Nils Arne Eggen»). Låten har et ganske bra og sprettent drop, med leken og oppfinnsom vokalarrangering og over snittet engasjert og rytmisk kompetent vokallevering fra to kjønn. Helt grei.

Linje: ««Supremacy», ka ska vi si? Klysan tok sæ fri, for å fær på Brun & Blid»

Musikalsk fungerer nok Melhus-russens bidrag så vidt etter intensjonen, med greit festdriv i droppet, selv om den helt mangler originalitet. Det er likevel vanskelig å overse feltets slappeste og minst motiverte rap, noe som sier en hel del. Du bør kunne høre forskjell på rapping om fest og et framlegg for klassen om den industrielle revolusjon - men det er nesten umulig her. Det er nesten så jeg mistenker at lærerne kunne gjort den samme jobben, men bare nesten.

Linje: «Martin Tranmæl han snur sæ i grava, vi hylle og hedre med ei flaske Cava»

Marsjtakten i droppet gir tyngde og autoritet til Strinda-låta, som også er blant de råeste og mest nådeløse når det gjelder dissing. Der ligger styrkene i en låt som ellers ligger på det jevne både musikalsk og når det gjelder tekst. Over snittet ålreit rapping, her er i alle fall energien og gutsen på plass.

Linje: «Stryk i fag, fyre opp cushen, banke hverandre te blods i dusjen»

Sentrumsskolen kjører breial stil, men «Heroisk» starter ganske daft og blodfattig, også her med vokalteknisk slurv. Men så kommer droppet, og det er såpass freskt at det nærmest skvetter ut av høyttalerne – det har også en flott sisterunde med motmelodi som løfter låten opp og ut. I det hele tatt god stemning og enda bedre stigning, tipper denne fungerer mer enn greit utpå natta.

Linje: «Jentan trur dem e Beyoncé, sjer ut som Jay-Z»

PS: Tiller har fortsatt ikke sluppet sin låt av året, mens Skjetlein ikke lager russelåt i år.

Vurdert av VEGARD ENLID