50-årige Puiu startet den rumenske filmbølgen da hans mesterlige «Lazarescus død» om en syk mann i lang natts ferd mot sykehus vant hovedprisen i sideprogrammet Un Certain Regard i Cannes i 2005. I hans femte spillefilm «Sieranevada» har den egentlige hovedpersonen avgått ved døden alt før filmens start. I nesten tre timer møter vi hans pårørende i forsøk på å få gjennomført et slags gravøl i en leilighet i Bucuresti.

Det er ikke mange filmskapere som bruker tid og kamera som en så førende del av fortellergrepet som Puiu. Det gjør at filmene hans kan virke langsomme mot det kjedelige. Kjedsomheten blir imidlertid en verdi. Situasjonsbilder av pratende, røykende, drikkende, kranglende og vandrende familiemedlemmer tegnes med besk humor og et klimaks i filmens siste del som gir uforlignelig filmfortelling og burlesk bilde på Romania og Europa av i dag.

Les også anmeldelsen «Arabisk vårtrøbbel»

Handlingen utspiller seg like etter terrorangrepene mot Charlie Hebdo-magasinet i Paris. Paristerroren nevnes så vidt, i springende samtaler om terror etter 11. september 2009 og livet i Romania under og etter kommunismen. Et par av familiemedlemmene tror 11. september var en vestlig konspirasjon og at George W. Bush egentlig sto bak. Når det kommer til stykket, viser det seg at det er sex, utroskap og prestens bekymring for at Jesus har kommet tilbake, uten å ha blitt gjenkjent, som skaper de livligste diskusjonene.

«Sieranevada» er svimlende godt regissert og spilt. Den ser tilforlatelig ut og er langsom, men hvis du først blir med på gravølet, er dette en film som bruker tid, rom og folk til å skape betydelig filmkunst på små flater. Og tittelen? Feilskrevet øl eller fjellkjede? Si det. Skal du se én film om gravøl i Romania i år.....

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også filmanmeldelsen «Krig, løgn og poesi»