Det er ti år siden Rasmus Rohde etablerte Verdens beste band, og noen hundre barnekonserter og et par spellemannpriser senere er det tid for å feire - på Trøndelag teaters staselige gamle scene.

Det var med ærefrykt inviterte skoleklasser entret den stilige salongen til generalprøve onsdag. Men ærefrykten var glemt da Rasmus formante sitt publikum til hopping og dansing en halv time senere. Vi må innrømme at vi begynte å kalkulere sjansene for at balkong og galleri ville overleve seansen.

Den gjorde det. Teatersalongen er til for å brukes, også til jubilanter som feirer med såpass løs snipp og senkede skuldre som Rasmus og hans medmusikanter Erlend Smalås, Kriss Stemland og Sissel Vera Pettersen.

De er styrket med flere elever fra Trondheim kulturskole, og av publikummere som blir invitert opp til scenen.

- Å, æ e så misunnelig, utbrøt sidemann da syv år gamle Olena, som dagens bursdagsbarn ble gjort grundig stas på med bursdagssang og mer.

Ellers var det mange nye sanger, fra det nye albumet «Banjo på badet» - og noen veldig kjente gamle sanger. Publikum fniser når det synges om at mamma og pappa kysser, eller om tissefanten til Gud, men også dette publikummet takler alvor.

Når Rasmus synger om flyktningbarn som dør på veien til en trygg fremtid i «Gutten på stranda», gripes barna av alvoret, og hysjer strengt på dem som ikke har oppfattet hva det synges om fra scenen.

Spennet fra det dypeste alvor til det rene tøv er en av styrkene til Rasmus og denne konsertforestillingen. Det er godt å være vitne til at et barnepublikum møtes med respekt.

En annen åpenbar styrke er den musikalske innpakningen. Albumet «Banjo på badet» er et musikalsk eventyr med svært dyktige musikere. Mange av dem er på plass også på scenen, og selv om innpakningen er noe enklere her, er det mange fiffige detaljer å glede seg over, ikke minst fra Smalås og Stensland. Det er ekstra gledelig at påfunnene alltid er underordnet en musikalsk helhet, og at humør og seriøsitet går hånd i hånd.

Blant høydepunktene var min favoritt fra den nye plata «Når cowboyan får baby» (Da må dem lag te grøt / kan itj bare stå og skjøt), og selvsagt får publikum «Puppan te pappa» til slutt.

Gøyal trio: De musiserer på høyt nivå, men det er absolutt rom for humor og galskap når Erlend Smalås, Rasmus Rohde og Kriss Stemland steller istand bursdagsfest. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen
Også rom for alvor: Tøys og tull er det nok av når Rasmus feirer verdens besrte bursdag. men forestillingen har også rom for en dypt alvorlig sang som Gutten på stranda. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen
Får publikum med: Rasmus aktiviserer sitt bursdagspublikum på Trøndelag Teaters gamle scene. Foto: Mariann Dybdahl, Adresseavisen