Kunstkarrieren til Erlend Grytbakk Wold startet da han stilte ut under ungdommens kulturmønstring (UKM) for 14 år siden. Han røyk ut etter fylkesmønstringen og vurderte i ett sekund å legge penselen på hylla. Sånn ble det ikke, og turen gikk til en kunstskole i Kabelvåg, før han kom inn på Kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Erlend Grytbakk Wold foran et av sine verk som nå stilles ut ved Trøndelag Senter for Samtidskunst

Har hjertet i Trondheim

- Det var et kjempemessig opplegg med masse nye impulser i storbyen. Siden gikk det slag i slag med masteroppgave i Malmö, sier Wold og tilføyer at han fortsatt har hjertet sitt i Trondheim selv om han bor og arbeider i Oslo.

Utstillingen «Till the Last Light Fades» ved Trøndelag Senter for Samtidskunst er Grytbakk Wolds første utstilling i hjembyen og består av flere nye malerier og en større skulpturinstallasjon.

- Det er litt tilfeldig at jeg ikke har stilt ut her i byen tidligere, og det er utrolig stas når jeg nå først gjør det, sier kunstneren som har stilt ut ved Høstutstillingen i Oslo og ved gruppeutstillinger i Stockholm og Malmö. Han har nylig hatt separatutstillinger i Galleri LNM (Landsforeningen norske malere) i Oslo og BLOKK i Bergen.

Barnebarnet til Roar Wold

At han er barnebarnet til kunstneren Roar Wold, en av de fem som var med i kunstnerfellesskapet Gruppe 5, har i stor grad bidratt til at han tok sjansen på en kunstnerkarriere.

- Jeg har jo vokst opp med disse bildene, og det at farfar var kunstner gjorde at den veien var åpen for meg og ikke så fremmed som det kanskje kan være for andre. Det er jo et vanskelig yrke og en tung jobb, sier Grytbakk Wold og legger til at han synes det er stor stas at farfarens bilder nå blir vist i forbindelse med utstillingen «Gruppe 5 - kunsten å bygge et bilde» ved Trondheim kunstmuseum.

Gruppe 5 med Lars Tiller, Halvdan Ljøsne, Roar Wold, Håkon Bleken og Ramon Isern. 6. mai åpnet Trondheim kunstmuseum utstillingen «Gruppe 5 - kunsten å bygge et bilde». Utstillingen blir stående til 10.september.

- Det er jo en viktig del av norsk og trøndersk kunstliv som blir vist med den utstillingen. Farfar døde da jeg var 14 år, men jeg var mye på besøk der da jeg var liten. Vi så fotballkamper sammen blant annet. Og han hadde alltid tegneblokka si fremme.

Kunstnerne Roar Wold (til venstre) og Lars Tiller på kafé i Paris, 1951.

Inspirert av 60-talls modernismen

- Slekter du på ham i uttrykk?

- Det er kanskje ikke det mest åpenbare, men det finnes jo noen koblinger her. Bildene mine har en del av de samme problemstillingene som ble tatt opp i norsk 60-talls kunst med billedbyggebegrepet og modernismens tankegang. Det handler om det rene uttrykket, men jeg jobber litt annerledes, forteller Grytbakk Wold og sikter til at han jobber uten å bruke pensel, og har redusert fargevalget til bare primærfarger.

Fargenes lys

- Jeg sprayer akvarellfarger i lag på lag på lerretet, noe som gir et mindre bastant uttrykk. Dette avspeiler også at jeg er litt mer var på hvilke påstander som kommer til uttrykk. Jeg har ikke bygd opp bildene med harde linjer, og du kan se vevsstrukturen i lerretet, sier kunstneren som liker å jobbe med det iboende lyset i bildet. Fargene er duse og fades over i hverandre, og i det mørkeste partiet kommer teksturen i bildet tydelig fram.

Til det siste lyset forsvinner

- Jeg vil gjerne være åpen om hva bildet består av, at alt er like viktig. Tittelen «Till the Last Light Fades», til det siste lyset forsvinner, er jo en metafor på mye forskjellig. Det er en åpen tittel som er spesifikk i form av at jeg jobber med lys og uttrykk med referanser til en modernistbevegelse som har en rekke utopiske understrømninger mot det rene og det fullkomne. Det handler vel om en skepsis til dette, sier Grytbakk Wold.

Utstillingen «Till the Last Light Fades» åpner 1. juni ved Trøndelag Senter for Samtidskunst og blir stående til 25. juni.