Kroppene tilhører mennesker som har donert sitt legeme til formålet. Totalt får publikum se 13 hele kropper i tillegg til mange organer i utstillingen som åpner på NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim tirsdag.
- Du får se alt som finnes under huden på et menneske – skjelettet, muskler, organer og blodåresystemet. Kroppene står i ulike positurer, og vi får se alt fra en brannmann til en sjakkspiller. De ulike situasjonene gir oss en spesiell nærhet til det utstillingen ønsker å fortelle, sier direktør Reidar Andersen ved Vitenskapsmuseet.
Luktfrie og holdbare
Kroppene og organene er plastinert, en teknikk for å konservere biologisk materiale som ble oppfunnet i 1977 av den tyske legen Gunther von Hagens ved universitetet i Heidelberg. Plastineringen stopper nedbrytningen av den døde kroppen og produserer solide, luktfrie og holdbare eksemplarer. Det finnes flere «Body Worlds»-utstillinger, og utgaven som gjester Trondheim tar for seg helseperspektivet ved menneskekroppen.
En av verdens fremste samlere av samtidskunst på besøk i Trondheim
- Utstillingen skal være en kunnskapsopplevelse som gir oss muligheten til å reflektere over menneskekroppen på en ny måte. Publikum kan blant annet sammenligne organer som er friske med sykdomsrammede organer, eksempel en Alzheimer-syk hjerne og såkalte «røykelunger», forteller Andersen.
Den første utstillingen ble holdt i Japan i 1995, og er siden blitt sett av over 44 millioner mennesker verden over, ifølge hjemmesiden til «Body Worlds».
Beskyldt for makaber underholdning
Autentiske, døde mennesker som stilles ut offentlig har naturlig nok skapt reaksjoner i årenes løp. Mens mange fascineres, er det andre som mener konseptet både er makabert og etisk betenkelig – blant annet talspersoner for religiøse grupper. Felles for kritikerne er imidlertid at de aldri har besøkt utstillingen, hevder kurator og lege Angelina Whalley fra Institute for Plastination i Heidelberg.
- Mange har beskyldt oss for å bedrive spekulativ underholdning, spesielt i Tyskland har det vært mye debatt. Men de som besøker utstillingen får en helt annen oppfatning. De synes den er vakker og ikke minst lærerik, sier Whalley til Adresseavisen.
- Er det noen land som har sagt nei til utstillingen?
- Vi vet på forhånd hvilke land som med sannsynlighet takker nei, og utstillingen har ikke blitt vist i muslimske land. Tyrkia er unntaket.
Whalley, som også er gift med Gunther von Hagens, peker på at både utstillingen og donasjonsprogrammet er en form for demokratisering av kroppen.
- Kroppen vår er ikke bare noe som skal tilhøre medisinere og forskere i elfenbenstårnet, men alle. Kropp er noe alle har et forhold til, og vi blir bergtatt når vi med selvsyn får se hvordan den på fantastisk vis fungerer.
Denne forestillingen førte til millionsmell for teatret
Ble beskyldt for å bruke henrettede
Det har vært kontroverser knyttet til i hvilken grad mennesker har samtykket til at instituttet kan bruke dem etter sin død. På begynnelsen av 2000-tallet skrev det tyske ukemagasinet Der Spiegel at Gunther von Hagens hadde plastinert lik fra kinesiske fanger som var henrettet og som ble brukt i en utstilling. Det viste seg å være feil, og Der Spiegel ble dømt i tysk rett til å betale 250 000 euro til Von Hagens hvis ukeavisen publiserte eller spredte påstanden igjen.
Reidar Andersen ved Vitenskapsmuseet sier det er vanskelig å få bukt med ryktene, og peker på at det finnes flere kopier av konseptet som ikke har et så strengt donorprogram.
- NTNU har foretatt en grundig vurdering rundt de etiske og juridiske aspektene rundt donorenes samtykke og behandlingen av menneskelige levninger. Det er klart at synet av autentiske døde mennesker vekker følelser hos publikum.
TSO vil endre navnet
Vurdert etisk og juridisk
NTNU har sjekket at utstillingen ikke er i konflikt med bioteknologiloven og genteknologiloven. En egen gruppe med fageksperter fra NTNU innen medisin og filosofi har dessuten diskutert aktuelle problemstillinger. Museet støtter seg også til to grundige gjennomganger utført av California Science Center. Senest i fjor gikk senteret gjennom papirene til 90 prosent av alle donorer etter 2012.
Professor i rettsmedisin og patolog Ivar Skjåk Nordrum ved NTNU er en av dem som har vurdert utstillingen. Han sier NTNU er på trygg grunn både juridisk og etisk.
- Formålet er opplysning og utstillingen viser allmennheten hvordan kroppen er bygd opp og fungerer. Slik vi ser det, er ikke utstillingen krenkende på noen måte. Likevel kan folk ha ulike meninger og reagere ulikt, sier Nordrum.
I dag har instituttet i Heidelberg nesten 17 000 donorer, de fleste er tyske. Foreløpig er det ingen fra Norge på donorlisten.
- Hvem vet, en dag vises kanskje et menneske fra Trondheim på en slik Body World-utstilling, sier direktør Andersen ved Vitenskapsmuseet.
Slik blir den nye Olavshallen
Syse: – Handler mer om liv enn død
Henrik Syse, filosof og forsker ved Institutt for fredsforskning i Oslo (PRIO) har ikke sett utstillingen. Men ut ifra det han har lest, synes han det virker som om det er gjort grundige etiske overveielser i forkant av utstillingen. Det tyder på at dette er god vitenskapsformidling, mener han.
- Det er ikke sikkert denne utstillingen er for alle, men slik er det også med andre ting. At den kan være utfordrende, er nok sant. Men noen ganger er det riktig å bli konfrontert med det som er vanskelig.
Syse mener utstillingen handler om livet heller en døden.
- Disse kroppene har tilhørt levende mennesker og er en feiring av deres liv, ikke deres død. Slik sett opplever jeg dette som en livsutstilling.
Fem restauranter i Trondheim er på liste over de beste i Norden