Teater på Munkholmen er en av de fineste tradisjonene i sommer-Trondheim, og i år vil mange unge og deres følge ha stort utbytte av oppsetningen.

For første gang siden 1990 er det «Ronja Røverdatter» teaterlaget BUL har gitt seg i kast med.

Astrid Lindgrens historie er et supert utgangspunkt for en familieforestilling. Forutsetningen er at en oppsetning sørger for å finne balansen mellom det skumle, det morsomme og det triste; og mellom konflikt og forsoning.

Den balansen har BUL-gjengen funnet, de yngste barna vil synes det er ganske skummelt og én spesiell scene vil være ganske så trist, men slik kan livet være – og her kan vi alle føle oss trygge på at det hele ender godt til slutt. Regissør Madeleine B. Nilsen har også funnet en form og en forenkling av historien som fungerer for det spesielle, og stemningsfulle spillestedet i tårnet på Munkholmen.

Handlingen er velkjent for de fleste, selv de yngste. Den foregår dels inne i Mattisborgen, som er kløyvet i to og strengt delt mellom to konkurrerende røvergrupper, dels i skogen utenfor.

I en teateroppsetning må de to arenaene for handling spilles i det samme fysiske området; og det kan skape forvirring for å oppfatte handlingen. Men ikke her.

Vi skjønner at røverhøvding Mattis (Magnus Lie Hetland) og hans rival Borka (Jon Ola Aalmo) er tøffe i trynet og er drevet av sta stolthet. Vi skjønner at det er kvinnene med Lovis (Vigdis Knudsen Moe) i spissen som er den fornuftige drivkraften i røveruniverset, og at den unge generasjon med Ronja (Nemi Storm) og Birk (Asle Eric Stromberg) vil sørge for en god utvikling i røversamfunnet; støttet av eldstemann Skalle-Per (Silje Sviggum). Men før så skjer skal vi innom konflikter på mange plan. Historien byr både på realisme og magiske elementer, gjennom de sjarmerende rumpenissene og de skumle grådvergene og vilvettene som herjer ute i skogen.

Det er en rørende historie som blir energisk formidlet gjennom bra spill, tempo og timing, fin sang og flott utførte spesialeffekter. (Vi skjønner at røykeffektene skal bli mer storslåtte etter at teknikken kommer på plass, men synes det var stilig nok på generalprøven som vi overvar.)

Det er amatører i sving på alle plan i oppsetningen. Bortsett fra et knippe sentrale voksenroller, er dette også i all hovedsak ikke bare teater for barn, men av barn. Teamet fungerer imponerende med timing, kjappe sceneskift, og både tette scener fulle av patos og store scener i stort tempo.

Ronja Røverdatter på Munkholmen er blitt det eventyret denne historien skal være.

Det finnes rollefigurer i stykket som kan gjøres tydeligere og mer karikerte enn de er gjort her. Her fokuseres det på hovedhistorien, og på de mest sentrale rollene. Mest imponerer de to unge hovedrollene Ronja og Birk.

Aller viktigst er det selvsagt med en virkelig god Ronja. Nemi Storm har nettopp fylt ti år, men fyller hovedrollen med imponerende avslappet autoritet.

Nemi er en alvorlig og tenksom, men samtidig en veldig tydelig Ronja Røverdatter. Vi tror på hennes sterke, kompromissløse og uavhengige holdning, vi tror på at hennes vilje er sterkere enn hennes mektige røverfar.

I røverhulen: Det er damene som bestemmer i røverhulen, her med mamma Lovis (Vigdis Knudsen Moe) og Ronja (Nemi Storm) Foto: Bjørg Helene Andorsen
Foto: Bjørg Helene Andorsen