Er det strengt tatt en kinofilm? Spørsmålet melder seg ofte i møte med dokumentar på stort lerret. Særlig om arkivbaserte filmer som Oscar-nominerte «I am Not Your Negro». Det er en glede å si at svaret denne gang er et rungende ja.

Tema og innhold er så sterkt at Saul Pecks dokumentar er verdt å se, uansett format. Filmen er fortalt med et alvor og en visuell tone og stil som gjør at den bør oppleves på stort lerret. Fordi den skaper noen av de sterkeste bildene og scenene vi får se på kino i år.

Sammen med Ava DuVernays Netflix-dokumentar «13th» og hennes spillefilm «Selma» er «I am Not Your Negro» et overmodent oppgjør med amerikansk rasisme. I dokumentarfilmene trekkes kraftfullt linjene fra 60-tallets borgerettskamp til dagens situasjon.

Les om Ava DuVernay: «Forbigått av Tyldum»

«I Am Not Your Negro» er fortalt i et annet filmspråk enn dokumentarer flest om betente samfunnsspørsmål. Filmen er delvis basert på et ufullført bokprosjekt av forfatter James Baldwin (1924-87) om tre av hans venner og borgerrettsaktivister som ble myrdet i USA på 60-tallet: Martin Luther King jr., Malcolm X og Medgar Evers.

Samuel L. Jackson gir dypfølt liv til Baldwins ord. Finstemt bruk av historiske bilder og musikk mot nyere scener, gjør filmen til et ladet, dirrende essay om rasisme i USA. Det er mye god dokumentarfilm for tida. Dette er en av de aller beste.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også «Vår tids slaveri i USA»

Rasismens stygge ansikt åpenbares i dokumentaren «I an Not Your Negro»