Nora Eide fra Trondheim er enda en debutant som har forfatterutdanning i bunn. Denne gangen fra Westerdals Oslo Arts, Communication and Technology. Og enda en gang noveller eller kortform (Bjørn, Tungen, Sørsdal). Det kan virke som det den svenske arbeiderdikteren Ivar Lo-Johansson sa for lenge siden om at novellen er en forfatterskole fordi den tvinger fram bevisstheten på form og komposisjon, er satt i system i forfatterutdanningen.

Nora Eides noveller er formelt gode, med unntak av noen av de korteste tekstene som er mer løst tankespinn enn litteratur. De er originale og spennende med overraskende vendinger som holder leseren fanget, samtidig som de er så mørke i sitt innhold at en nesten vegrer å ta det innover seg.

Ulike typer familierelasjoner behandles i hver novelle: familie som sådan, søsken, mødre, bestemødre, tvillinger osv. Til sammen skriker disse novellene om manglende empati og livsudugelighet, og som konsekvens av det, ensomhet og lengsel etter en tilhørighet, om ikke annet så på overflaten.

En av de beste novellene, «Broren din», handler om en ung kvinne som leier en skuespiller til å spille den broren hun har mistet kontakten med. I fødselsdagsselskapet som hun feirer med venninner vil hun ikke de skal tro hun er uten familie. Hva som er under overflaten avdekkes gradvis.

Velment, men ikke helt vellykket, om den enkeltes hjelpeløshet stilt overfor flyktningkatastrofen.

«I nærbutikken» nekter en far å kjennes ved datteren, som er kommet bort fra ham i butikken, når hun blir funnet av butikkpersonalet. Også her avdekkes gradvis hvilken pedagogisk tankegang som ligger bak.

Novellene er bilder, ofte med en abrupt avslutning, mer enn en refleksjon. De realistiske, konkrete bildene blir stående som en slags realismens triumf, hvor leseren kan dra egne slutninger. I litterære tekster med mørkt budskap finnes ofte en underliggende optimisme, enten i måten de er skrevet på eller i form av et slags håp tross alt. Det mangler her. Til tross for en viss ironi, er dette mest mørkt. Men flinkt, litterært sett.

Anmeldt av VIGDIS MOE SKARSTEIN